- Nikolai Astrup, takk for at du stiller på NKFs lederkonferanse i desember. Du skal snakke om «Etter Korona: FNs bærekraftsmål er viktigere enn noensinne!» Kan du utdype litt hva du mener med det?

- Bærekraftsmålene har vært viktige helt siden alle verdens land ble enige om dem i 2015. Men i år er det bare ti år igjen til bærekraftsmålene skal være innfridd, og det gjør at det er viktigere enn noen gang å bidra til å nå dem. Dessverre tror jeg at koronakrisen har gitt oss et tilbakeslag når det gjelder bærekraftsmålene. Når folk opplever sykdom, arbeidsplasser må stenge ned, og barn går glipp undervisning, innfrir vi for eksempel ikke bærekraftsmål 3 om god helse, 4 om utdanning til alle, og 8 om full sysselsetting. I tillegg vet vi at det ofte er de mest sårbare som taper mest på en krise, stikk i strid med bærekraftsmålenes hovedbudskap om at ingen skal utelates. Når vi etter hvert kan åpne samfunnet igjen, er det derfor viktigere enn noen gang at vi jobber for å nå bærekraftsmålene innen 2030, både nasjonalt og globalt!

- Jeg ser at det er mange fordeler med internasjonal handel, men er det ikke nettopp internasjonalisering og globalisering som har skapt mange av de problemene vi har i dag, som koronapandemien?

- Det er verken mulig eller ønskelig å stanse globaliseringen. Mennesker, bedrifter og land må samhandle med hverandre, og jeg tror ikke det blir mindre av det fremover. Nye næringer trenger nye markeder å vokse i, det gjelder også de grønne og bærekraftige næringene. Alternativet til å delta i globaliseringen er proteksjonisme, og troen på at vi klarer oss bedre hver for oss enn sammen. Historien har lært oss at det er feil. Proteksjonismen har ofte vært ledsaget av økt fattigdom, lavere vekst og i ytterste konsekvens krig og konflikt – og vi ser at land som har åpnet for internasjonal handel får flere i arbeid og gjør det bedre enn land som fører en proteksjonistisk politikk.

- Mange i vår målgruppe på konferansen er nok ofte mer opptatt av de «nære ting», som at de har nok penger til å tette hullene i kommunale veger, skifte ut gamle rør i vann- og avløpsnettet og skape et godt inneklima for barna på skolene. Nå etter korona melder mange om enda strammere kommuneøkonomi. Hva er budskapet ditt til dem, hvordan skal de prioritere?

- Mitt budskap er at staten skal stille opp for kommunesektoren. Gjennom koronakrisen har vi derfor lagt frem flere økonomiske tiltakspakker, både for å kompensere kommunene for økte utgifter og reduserte inntekter, og for å bidra til økt aktivitet i kommunene. På den måten legger vi til rette for at kommunesektoren kan levere gode tjenester både under og etter krisen, og til å få hjulene i gang igjen. Men uavhengig av koronakrisen, må kommunene forberede seg på strammere tider fremover. Lavere inntekter fra oljesektoren og flere eldre vil redusere det økonomiske handlingsrommet betydelig fremover. For å møte disse utfordringene må vi hele tiden jobbe med å løse oppgavene våre på enda smartere måter. Jeg har stor tro på at digitalisering og innovasjon vil bli viktig i kommunene fremover.

- Helt til slutt: Tittelen på konferansen er «Lokal samfunnsutvikling gir global bærekraft!» Hvordan tenker du at våre folk kan jobbe på lokalt nivå for å bidra til å nå FNs bærekraftsmål?

- Det er en underdrivelse å si at folk lokalt kan bidra til å nå bærekraftsmålene. Vi er faktisk helt avhengige av at både kommuner, bedrifter, sivilsamfunn og enkeltmennesker er med på dugnaden hvis vi skal lykkes med å nå målene innen 2030. FN har anslått at to tredjedeler av bærekraftsmålene kun kan nås gjennom lokal innsats. Det er grunnen til at jeg er veldig opptatt av at alle gode krefter må jobbe sammen når vi nå er inne i handlingens tiår for bærekraftsmålene.

- Takk for at du tok deg tid. Da ser jeg fram til å se og høre deg på konferansen 10.12.

Alt om konferansen