NIBR
Bedre samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorlovgivningen
Rapporten viser hvordan samordningen mellom plan- og bygningsloven og sektorlover om arealbruk er regulert og hva tilgjengelig faglitteratur sier om hvordan samordningen fungerer i praksis. Den viser også hvordan samordningsutfordringer er løst i svensk og sveitsisk rett. Det norske koblingssystemet framstår som uoversiktlig og uhensiktsmessig. Dette leder til forslag til praksisendringer, men også til anbefaling om en felles koblingsmodell i regelverket.
Sammendrag av rapporten
"Denne rapporten utreder og gir anbefalinger om tiltak for å styrke plan- og bygningsloven som verktøy for samordning i arealforvaltningen.
Arbeidet er basert på konklusjoner i en evaluering av plandelen til plan- og bygningsloven (EVAPLAN) fra 2018, andre utredninger og prosjektets eget arbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vært oppdragsgiver for prosjektet. Arbeidet er utført av Eivind Junker, Fredrik Holth, Nikolai Winge, Gro Sandkjær Hanssen og Sigrid Stokstad, med sistnevnte som prosjektleder.
Vi har gjort en litteraturstudie der vi tar for oss vertikal samordning slik den er regulert i plan- og bygningsloven og horisontal samordning mellom sektorlovgivningen og plan- og bygningsloven. Videre har vi gjort en egen undersøkelse av den horisontale samordningen mellom sektorlover og plan- og bygningsloven, der vi også har formulert forslag til hvordan en alternativ samordningsmodell kan se ut.
Så følger et kapittel om komparativ rett, der vi trekker linjer til samordning mellom sektorinteresser og plan- og bygningslovgivning i Sverige og Sveits. Til slutt drøfter vi hvor de store samordningsutfordringene er og gir anbefalinger om hvordan de kan løses. På forhånd var det kjent at samordningen mellom de ulike delene av arealforvaltningen har forbedringspotensial. Dette er bekreftet gjennom utredningen, og behovet for endringer framstår som styrket. Et hovedfunn er at plan- og bygningslovens krav om og tilrettelegging for samordning mellom sektororganer og forvaltningsnivåer gir en god modell for samordning, og denne modellen framstår som bedre enn samordningsmekanismer som inngår i beslutningsprosesser etter annet lovverk.
Det forutsetter imidlertid at de samordningsmekanismene som finnes i plan- og bygningsloven faktisk tas i bruk, og at sektorhensyn på den måten sikres også gjennom plan- og bygningslovens prosessform. Svensk og sveitsisk rett gir eksempler på løsningsalternativer også for norsk rett. Det er særlig grunn til å framheve at både Sveits og Sverige har tydeligere prosessuelle krav til koordinering av planmyndigheten og særlig til regional fysisk planlegging enn det som er tilfellet i det norske systemet. Både svensk og sveitsisk rett går også lenger enn norsk rett i å vekte de ulike interessene i planleggingen.
I prosjektets egen undersøkelse av koblingsmodeller i sektorlover ser vi at koblingene i disse lovene mot plan- og bygningsloven er svært ulike. Dette skaper i sum et fragmentert system som det er vanskelig å ha oversikt over. Dagens system fører til utfordringer i flere retninger. Koblingssystemet er uoversiktlig og vanskelig for borgerne å forholde seg til når man henvender seg til det offentlige med en plan eller et konkret prosjekt.
De mange og ulike koblingsmodellene framstår også som uhensiktsmessige fra et myndighetsståsted, der uklar ansvarsfordeling og ulike løsninger kan bidra til å skape ineffektive prosesser. Videre skaper de ulike koblingsmodellene utfordringer for tredjeparter. Naboer, organisasjoner o.l. som skal ivareta sine og sine medlemmers interesser får et komplisert system å forholde seg til. Til sist viser vi at situasjonen med mange ulike modeller ikke bidrar til et overordnet fokus på bærekraftig arealbruk. Med bakgrunn i dette anbefaler vi en felles koblingsmodell i særlovene. Modellen bygger på at rettslig bindende plan gis forrang i møtet med særlover. Videre foreslår vi at det innføres en bestemmelse i plan- og bygningsloven som regulerer saker hvor det er nødvendig med tillatelse både fra planmyndigheten og en eller flere sektormyndigheter.
Vi anbefaler også flere lovendringer i forlengelsen av disse hovedgrepene. Potensialet for å forenkle dagens rettsregler framstår som betydelig."
