Det nye vannverket ved Svartisbreen: Glomfjord vannverk

Kjell M. Jacobsen
Prosjektmedarbeider
Tidsskriftet Kommunalteknikk

Anlegget har kostet 35 millioner kroner i investeringer og inngår i en større hovedplan for vannforsyningen i kommunen. Den nye hovedplanen har i løpet av en tiårs periode en budsjettramme på 130 millioner kroner.

I slutten av mai måned ankommer vi Glomfjord via ytreveien langs Helgelandskysten. Øverst i dalen nærmer det seg åpning av det nye vannverket, med Svartisbreen som nærmeste nabo. Her møter vi prosjektleder og ingeniør Rune Severinsen sammen med hovedentreprenør, som forteller om prosessen rundt prosjektet. Kommunen valgte i tidlig fase å gå for én hovedentreprise for prosjektet.

Glomfjord vannverk ble i sin tid bygget av Hydro for å forsyne industriparken og Glomfjord med vann. Driften av vannverket ble overtatt av Meløy kommune i 1984 og bestod av tre lokasjoner. Vannverkene tilfredsstilte ikke lengre Mattilsynets krav til dimensjonering og rensegrad og det ble besluttet å bygge et nytt vannverk.
Nytt vannverk ble prosjektert med ideen om å legge ned to av de eksisterende lokasjonene.

– Vi startet med prosjektet i 2015 med en idé om hvor det skulle ligge, og hvordan vi ville ha det. Det har tatt noen år før vi har kommet til der vi er i dag. Tomten var eid av Statkraft, som solgte den til kommunen. Veien opp til vannverket kjøpte kommunen etter at et hus brant ned og tidligere eiers slektninger solgte tomta.

– Vannkilden er den kunstige Hydrodammen på 10 000 m³ som ligger 700 meter fra vannverket. Til Hydrodammen overføres vannet fra Øvre Glomvann gjennom rørgater til et kraftverk som eies av Statkraft. Rørgaten fra Hydrodammen og ned til industriområde i sentrum eies av Yara. På grunn av den store tappingen til industriparken er det stor omrøring i dammen. I perioder med mye nedbør, som høst og vår, forekommer det ofte høye fargetall, forteller Severinsen.

Målinger for noen år siden viste 1,81 mikrogram bly per liter mot grenseverdi 10 mikrogram per liter. Årsaken er ifølge prosjektgruppa jordsmonnet og berggrunnen.

– Tidligere var vi koblet på Yaras hovedvannledning og periodevis gjennom året har Hydrodammen hatt begrenset kapasitet. Tidvis har det da vært tomt for vann. Nå har vi lagt om vannledningene i tettstedet, og får vann direkte fra Hydrodammen slik at distribusjonen til abonnentene blir mer stabil, forklarer Severinsen.

Membrananlegget besår av: (NF > 5nm) med forfiltre (50um), tilhørende CIP-anlegg (cleaning in place) og skullepumpe. UV-anlegg (typegodkjent av FHI) som kan levere 40 mW/cm² ved en kapasitet på 20 l/sek. I tillegg er det vannglassdosering for PH-regulering.

– I konsulentrapporten og anbudspapirene for totalentreprisen var kravet at det skulle være nanofiltrering. Vi tok derfor i tidlig fase ut vannprøver i Hydrodammen for å se om tungmetall fløt ut i vannet. Det viste seg at det gjorde det ikke. Da trengtes bare to barrierer og valget stod mellom klor og membrananlegg. Deler av grunnen til at vi landet på membrananlegg var at innbyggerne tidlig sa fra om at de ikke ønsket kloring av vannet, sier Severinsen til Kommunalteknikk.

Anlegget har to høydebasseng á 1 100 m³, noe som gjør dem mindre avhengige av Yara og Statkraft, som de kjøper vannet fra. Gruppa forteller at det tidligere har skjedd at Yara har stoppet vanntilførselen uten å gi tidlig nok forvarsel, noe som har medført at de til tider har fått noen uforutsette utfordringer. De nye høydebassengene sørger for at de nå har vann til omtrent 70 timers forbruk.

– De har ikke vært involvert her. Det eneste vi har gjort er at vi har holdt et foredrag på Vanndammen, som er driftsassistansens årlige VA-arrangement i Narvik, forklarer Severinsen.

1. Godkjennelsen for byggeprosjektet og starten av byggeprosessen høsten 2018.
2. Oppføringen og ferdigstillelsen av anlegget.
3. Igangsettelsen av prøvedrift i mars og nå i mai ut på ledningsnettet.

– Det må være at grunnforholdene skulle vært bedre utredet før byggestart. I Glomfjord er det kort vei til fjellgrunnen, men akkurat her viste det seg, etter utredning fra geolog, at vi måtte senke bygget tre meter og legge på seks meter med fyllmasse. Utenom det har det nærmest gått på skinner. Etter at vi fikk vannet ut på nettet 5. mai har det stort sett gått som forventet, forteller prosjektlederen.

– Det er viktig med gode forberedelser: Sjekk kvaliteten på vannet og vannkilden. Grundig vurdering av valg av produksjonsprosess ut fra den vannkilden man har tilgjengelig er veldig viktig, avslutter Rune Severinsen.