Bilde av sjø
Kommunalteknikk nr. 11-2006:
God erfaring med ungt VA-samarbeid
Hvordan lyktes vi å få to kommuner til å samarbeide om etablering av et ”total-selskap” innen vann og avløp?
Av Ola Haukerud, daglig leder, GIVAS IKS
Glåmdal interkommunale vann og avløpsselskap, GIVAS IKS, ble etablert 01.01.2006 av Grue og Kongsvinger kommune.
Selskapet er et selskap med totalansvar. Innenfor sine fagområder har GIVAS dermed overtatt alle administrasjonsoppgaver og myndighetsutøvelse som en etter loven kan overføre til interkommunale selskaper.
Selskapet har også ansvaret for den tvungene septikktømmingen i kommunene, (myndighetsutøvelsen ligger hos kommunen)
Selskapet har videre en veg -og anleggsavdeling. Denne avdelingen utfører anlegg på oppdrag fra VA-seksjonen og har i tillegg kontrakt på vegvedlikeholdet for eierkommunene over en 4 års periode.
I det første driftsåret har GIVAS et driftsbudsjett på 47 mill kr. I 2006 skal det
investeres 25,5 mill i nye VA-anlegg. Vann fra Kongsvinger til Grue har 1.prioritet.
Hva vil det si å være et totalselskap?
Selskapets formål framgår av selskapsavtalen og er å eie og drive kommunaltekniske anlegg for vann og avløp i deltakerkommunene på en samfunnsmessig best mulig måte.
For GIVAS betyr dette at vi nå er eiere av alle vann og avløpsanleggene. Dvs. at kommunene på abonnentenes vegne har overført eierskapet til GIVAS mot en betaling som er lik bokført restverdi. Vi har betalt i overkant av 150 mill kr. for anleggene. Tidligere avsatte fond overføres til selskapet, og vil være en del av balansen.
GIVAS er ansvarlig for alle kostnader tilknyttet utbygging, utvikling, drift- og vedlikehold av alle vann og avløpsanleggene i eierkommunene.
Vi har et direkte ansvar for tjenestene overfor abonnentene. Vi har derfor ansvaret for gebyrgrunnlaget, utfaktureringen og innfordringen. Alle inntekter føres direkte inn på selskapets konto.
GIVAS styres etter en selskapsavtale som ble vedtatt i forkant av opprettelsen. Selskapets formål er å bidra til en samfunnsmessig best mulig vannforsyning med god kvalitet og til lavest mulig kostnad, samt avløpsvirksomhet i henhold til overordnede målsettinger i kommunene og samfunnet for øvrig.
Samfunnsansvar
Økonomiske resultater, miljøhensyn og sosiale hensyn utgjør de tre dimensjonene i det å ta samfunnsansvar. For GIVAS vil disse tre dimensjonene være forholdsvis likt fordelt.
ØKONOMISK resultat er viktig i den forstand at gebyrene ikke er høgere en nødvendig.
Det SOSIALE aspektet er rett til godt drikkevann. I Norge bør denne retten være uavhengig av økonomiske evner, noe som også forplikter en til å påta seg utbygging, selv om dette ikke alltid kan forsvares ut fra økonomi.
MILJØHENSYN kan være å ha rasjonelle anlegg som forbruker minst mulig energi, og som har fungerer i forhold til målet.
Hvorfor totalselskap
Hvorfor en valgte totalselskap har med erfaringen fra tidligere organisasjonsformer å gjøre. Det handler også om kompetanse og attraktive arbeidsplasser. Å få inn ønsket kompetanse i selskapet har vært et større problem enn forventet.
I små kommuner er det vanskelig å få fagfolk med VA-kompetanse. Ved å samle vår felles kompetanse i ett selskap, er det lettere å rekruttere ansatte. Vi har som langsiktig mål å bli et kompetansesenter for hele Glåmdalsregionen., en region som består av syv kommuner. Målsettingen videre er å ha kompetanse til å prosjektere og de fleste VA-anleggene i egenregi. Tidligere modeller, bestiller / utfører, har ført til at små fagmiljøer har blitt ytterligere oppstykket. Eierskapsfølelsen har blitt vesentlig svekket.
Vi tror kommunestrukturen vil endre seg i årene som kommer. Det snakkes om større kommuner eller regioner. Vår modell er fremtidsrettet i den forstand at en ikke tar hensyn til gamle kommunegrenser. Vi vil investere der det er behov. Målsettingen er en utjevning av gebyrene og at disse skal være like i vårt område innen en fireårs periode. Til glede for noen og til ergrelse for andre. Med vår struktur er det byen som subsidierer landområdene. Denne profilen tror vi likevel er riktig ut fra vår målsetting om at godt drikkevann er en allmenn rett i Norge, uten hensyn til økonomiske evner.
Store utfordringer i framtiden krever mye ressurser. Det kan være vanskelig for en kommune med et lite befolkningsgrunnlag alene å møte disse utfordringene med blant annet framtidige krav til kvalitet og sikkerhet.
Riktig pris på tjenestene
Selskapet må selv stå ansvarlig for alle støttefunksjoner som et selskap er avhengig av for å fungere i hverdagen. Her kan nevnes personaladministrasjon, økonomi, regnskap, IKT, saksbehandlersystemer, arkiv, post, informasjon, mv. Dette betyr at selskapet må inngå avtaler for de tjenester som trengs og betale for disse. På denne måten vil en være sikker på at grunnlaget for gebyrene vil være korrekte.
I dag kan det være slik at kommunene betaler noe av vann og avløpskostnadene av fellesskapets penger, da det kan være vanskelig å identifisere og kvantifisere alle støttefunksjonene vann- og avløpsvirksomheten får fra eierkommunene. Det kan også være slik at kommunene tar en betaling som er i overkant av hva tjenestene koster. Begge muligheter vil være eliminert gjennom et totalselskap. En eventuell endringer i gebyrene kan forklares med bakgrunn i ovennevnte.
Prosessen fra kommunal drift til interkommunalt selskap med totalansvar
Å etablere et VA-selskap med totalansvar handler om tillitt mellom administrasjonen/VA-ansatte og politikerne.
Glåmdalskommune gjennomførte for noen år siden et prosjekt de kalte ”bedre service til lavere kostnad”. Resultatet ble at få prosjekter ble gjennomført, men det førte til at fagmiljøet i regionen ble bedre kjent med hverandre. I en av rapportene fra dette arbeidet tok vi mot til oss og kom med ideen om et Interkommunalt vann- og avløpsselskap. Vi visste samtidig at vegen kunne bli lang, da kommunene i vår region, på dette tidspunktet, ikke var spesielt gode på å samarbeide. I en region med mange pendlere var vern av eksisterende arbeidsplasser viktig.
Grue kommune hadde, og har, et vannproblem, noe som førte til en kontakt mot Kongsvinger kommune høsten 2004, om kjøp av vann. Det ble vedtatt å utrede et interkommunalt selskap, der kommunene var deleiere, framfor å selge vann til nabokommunen. Politikerne ønsket at alle kommunene i regionen skulle få tilbudet om å være med i utredningen.
Det ble opprettet ei styringsgruppe på hele ni personer, hvor administrasjonen, ansatte og politikere deltok. Styringsgruppa fikk egen prosjektleder. Prosjektleder hadde stor tillit i styringsgruppa og vi tør si det nå, han var en av drivkreftene for å få til et selskap med totalansvar.
Mandatet til styringsgruppa var avgjørende for å lykkes. Både driftsselskap og totalselskap ble vurdert. I arbeidet med mandatet fant en ut at et driftsselskap var mer ressurskrevende å utrede enn et selskap med totalansvar. Det ble derfor vedtatt kun å utrede et totalselskap (eierselskap).
Styringsgruppa brukte tid på å innhente informasjon om erfaringer fra andre interkommunale selskaper. Disse var rene driftsselskaper, men hadde informasjon/erfaringer å komme med som har vært til nytte i utredningen. Disse tilbakemeldingene gjorde styringsgruppa trygge i sine valg. Tilbakemeldingene til styringsgruppa var at flere selskaper kunne ønsket seg vår modell.
De politiske medlemmene i styringsgruppa hadde stor innflytelse i sine kommuner. De fikk etter hvert et engasjement og eierskap til utredningen som gjorde at de fikk med seg et nødvendig flertall i kommunene. En motivasjon var et sterkt ønske om å lykkes med et kommunalt samarbeid.
De ansatte
De ansatte var positive til selskapet, med noen unntak. Det var gjennomgående mer skepsis hos de som hadde utøvd eierrollen enn hos de som arbeidet på drift. Veg og anleggsavdelingen ønsket etter hver å bli innlemmet i selskapet, da dette ville gi større sikkerhet for jobb enn å forbli i kommunene. De ansatte ble lovet minst like gode vilkår som i kommunene. Alle fikk i gjennomsnitt et lønnsløft på 5.5% .
Kommunene Grue og Kongsvinger
Kongsvinger kommune ligger en drøy times biltur østover fra Oslo og sør i Hedmark fylke. Grue kommune ligger litt lengre nord, oppover Glomma og er blant annet kjent for turistmålet Finnskogen. Kommunene grenser mot Sverige i Øst. Landskapet domineres av skogkledde åser og brede flate dalfører med Glomma i sentum.
Kongsvinger er regionsentret i Sør-Hedmark. Kongsvinger er kanskje mest kjent for festningen. Denne sto ferdig i 1682. Bystatus har Kongsvinger hatt siden 1854.
Kommunenes areal er på ca 1900 km2. og det bor omtrent 22500 innbyggere. Halvparten av disse bor i Kongsvinger by.
Glåmdal interkommunale vann og avløpsselskap, GIVAS IKS, ble etablert 01.01.2006 av Grue og Kongsvinger kommune.
Selskapet er et selskap med totalansvar. Innenfor sine fagområder har GIVAS dermed overtatt alle administrasjonsoppgaver og myndighetsutøvelse som en etter loven kan overføre til interkommunale selskaper.
Selskapet har også ansvaret for den tvungene septikktømmingen i kommunene, (myndighetsutøvelsen ligger hos kommunen)
Selskapet har videre en veg -og anleggsavdeling. Denne avdelingen utfører anlegg på oppdrag fra VA-seksjonen og har i tillegg kontrakt på vegvedlikeholdet for eierkommunene over en 4 års periode.
I det første driftsåret har GIVAS et driftsbudsjett på 47 mill kr. I 2006 skal det
investeres 25,5 mill i nye VA-anlegg. Vann fra Kongsvinger til Grue har 1.prioritet.
Hva vil det si å være et totalselskap?
Selskapets formål framgår av selskapsavtalen og er å eie og drive kommunaltekniske anlegg for vann og avløp i deltakerkommunene på en samfunnsmessig best mulig måte.
For GIVAS betyr dette at vi nå er eiere av alle vann og avløpsanleggene. Dvs. at kommunene på abonnentenes vegne har overført eierskapet til GIVAS mot en betaling som er lik bokført restverdi. Vi har betalt i overkant av 150 mill kr. for anleggene. Tidligere avsatte fond overføres til selskapet, og vil være en del av balansen.
GIVAS er ansvarlig for alle kostnader tilknyttet utbygging, utvikling, drift- og vedlikehold av alle vann og avløpsanleggene i eierkommunene.
Vi har et direkte ansvar for tjenestene overfor abonnentene. Vi har derfor ansvaret for gebyrgrunnlaget, utfaktureringen og innfordringen. Alle inntekter føres direkte inn på selskapets konto.
GIVAS styres etter en selskapsavtale som ble vedtatt i forkant av opprettelsen. Selskapets formål er å bidra til en samfunnsmessig best mulig vannforsyning med god kvalitet og til lavest mulig kostnad, samt avløpsvirksomhet i henhold til overordnede målsettinger i kommunene og samfunnet for øvrig.
Samfunnsansvar
Økonomiske resultater, miljøhensyn og sosiale hensyn utgjør de tre dimensjonene i det å ta samfunnsansvar. For GIVAS vil disse tre dimensjonene være forholdsvis likt fordelt.
ØKONOMISK resultat er viktig i den forstand at gebyrene ikke er høgere en nødvendig.
Det SOSIALE aspektet er rett til godt drikkevann. I Norge bør denne retten være uavhengig av økonomiske evner, noe som også forplikter en til å påta seg utbygging, selv om dette ikke alltid kan forsvares ut fra økonomi.
MILJØHENSYN kan være å ha rasjonelle anlegg som forbruker minst mulig energi, og som har fungerer i forhold til målet.
Hvorfor totalselskap
Hvorfor en valgte totalselskap har med erfaringen fra tidligere organisasjonsformer å gjøre. Det handler også om kompetanse og attraktive arbeidsplasser. Å få inn ønsket kompetanse i selskapet har vært et større problem enn forventet.
I små kommuner er det vanskelig å få fagfolk med VA-kompetanse. Ved å samle vår felles kompetanse i ett selskap, er det lettere å rekruttere ansatte. Vi har som langsiktig mål å bli et kompetansesenter for hele Glåmdalsregionen., en region som består av syv kommuner. Målsettingen videre er å ha kompetanse til å prosjektere og de fleste VA-anleggene i egenregi. Tidligere modeller, bestiller / utfører, har ført til at små fagmiljøer har blitt ytterligere oppstykket. Eierskapsfølelsen har blitt vesentlig svekket.
Vi tror kommunestrukturen vil endre seg i årene som kommer. Det snakkes om større kommuner eller regioner. Vår modell er fremtidsrettet i den forstand at en ikke tar hensyn til gamle kommunegrenser. Vi vil investere der det er behov. Målsettingen er en utjevning av gebyrene og at disse skal være like i vårt område innen en fireårs periode. Til glede for noen og til ergrelse for andre. Med vår struktur er det byen som subsidierer landområdene. Denne profilen tror vi likevel er riktig ut fra vår målsetting om at godt drikkevann er en allmenn rett i Norge, uten hensyn til økonomiske evner.
Store utfordringer i framtiden krever mye ressurser. Det kan være vanskelig for en kommune med et lite befolkningsgrunnlag alene å møte disse utfordringene med blant annet framtidige krav til kvalitet og sikkerhet.
Riktig pris på tjenestene
Selskapet må selv stå ansvarlig for alle støttefunksjoner som et selskap er avhengig av for å fungere i hverdagen. Her kan nevnes personaladministrasjon, økonomi, regnskap, IKT, saksbehandlersystemer, arkiv, post, informasjon, mv. Dette betyr at selskapet må inngå avtaler for de tjenester som trengs og betale for disse. På denne måten vil en være sikker på at grunnlaget for gebyrene vil være korrekte.
I dag kan det være slik at kommunene betaler noe av vann og avløpskostnadene av fellesskapets penger, da det kan være vanskelig å identifisere og kvantifisere alle støttefunksjonene vann- og avløpsvirksomheten får fra eierkommunene. Det kan også være slik at kommunene tar en betaling som er i overkant av hva tjenestene koster. Begge muligheter vil være eliminert gjennom et totalselskap. En eventuell endringer i gebyrene kan forklares med bakgrunn i ovennevnte.
Prosessen fra kommunal drift til interkommunalt selskap med totalansvar
Å etablere et VA-selskap med totalansvar handler om tillitt mellom administrasjonen/VA-ansatte og politikerne.
Glåmdalskommune gjennomførte for noen år siden et prosjekt de kalte ”bedre service til lavere kostnad”. Resultatet ble at få prosjekter ble gjennomført, men det førte til at fagmiljøet i regionen ble bedre kjent med hverandre. I en av rapportene fra dette arbeidet tok vi mot til oss og kom med ideen om et Interkommunalt vann- og avløpsselskap. Vi visste samtidig at vegen kunne bli lang, da kommunene i vår region, på dette tidspunktet, ikke var spesielt gode på å samarbeide. I en region med mange pendlere var vern av eksisterende arbeidsplasser viktig.
Grue kommune hadde, og har, et vannproblem, noe som førte til en kontakt mot Kongsvinger kommune høsten 2004, om kjøp av vann. Det ble vedtatt å utrede et interkommunalt selskap, der kommunene var deleiere, framfor å selge vann til nabokommunen. Politikerne ønsket at alle kommunene i regionen skulle få tilbudet om å være med i utredningen.
Det ble opprettet ei styringsgruppe på hele ni personer, hvor administrasjonen, ansatte og politikere deltok. Styringsgruppa fikk egen prosjektleder. Prosjektleder hadde stor tillit i styringsgruppa og vi tør si det nå, han var en av drivkreftene for å få til et selskap med totalansvar.
Mandatet til styringsgruppa var avgjørende for å lykkes. Både driftsselskap og totalselskap ble vurdert. I arbeidet med mandatet fant en ut at et driftsselskap var mer ressurskrevende å utrede enn et selskap med totalansvar. Det ble derfor vedtatt kun å utrede et totalselskap (eierselskap).
Styringsgruppa brukte tid på å innhente informasjon om erfaringer fra andre interkommunale selskaper. Disse var rene driftsselskaper, men hadde informasjon/erfaringer å komme med som har vært til nytte i utredningen. Disse tilbakemeldingene gjorde styringsgruppa trygge i sine valg. Tilbakemeldingene til styringsgruppa var at flere selskaper kunne ønsket seg vår modell.
De politiske medlemmene i styringsgruppa hadde stor innflytelse i sine kommuner. De fikk etter hvert et engasjement og eierskap til utredningen som gjorde at de fikk med seg et nødvendig flertall i kommunene. En motivasjon var et sterkt ønske om å lykkes med et kommunalt samarbeid.
De ansatte
De ansatte var positive til selskapet, med noen unntak. Det var gjennomgående mer skepsis hos de som hadde utøvd eierrollen enn hos de som arbeidet på drift. Veg og anleggsavdelingen ønsket etter hver å bli innlemmet i selskapet, da dette ville gi større sikkerhet for jobb enn å forbli i kommunene. De ansatte ble lovet minst like gode vilkår som i kommunene. Alle fikk i gjennomsnitt et lønnsløft på 5.5% .
Kommunene Grue og Kongsvinger
Kongsvinger kommune ligger en drøy times biltur østover fra Oslo og sør i Hedmark fylke. Grue kommune ligger litt lengre nord, oppover Glomma og er blant annet kjent for turistmålet Finnskogen. Kommunene grenser mot Sverige i Øst. Landskapet domineres av skogkledde åser og brede flate dalfører med Glomma i sentum.
Kongsvinger er regionsentret i Sør-Hedmark. Kongsvinger er kanskje mest kjent for festningen. Denne sto ferdig i 1682. Bystatus har Kongsvinger hatt siden 1854.
Kommunenes areal er på ca 1900 km2. og det bor omtrent 22500 innbyggere. Halvparten av disse bor i Kongsvinger by.
Last ned PDF av Kommunalteknikk nr. 11-2006 - kan til litt tid
