Hvorfor gjøres det så mange strategiske og styringsmessige feilgrep i offentlige byggeprosjekter?

Forståelsen av disse sammenhengene og de påvirkninger de har på valgene som skal tas, må forstås – om kommunen som byggherre skal gjøre en forsvarlig jobb.

Av Dr.ing. Øystein Husefest Meland og Ing./Bedr.øk. Yngve Eilertsen

• Knapp tid til prosjektering og planlegging
• Priskonkurranse på vanskelig definerbare leveranser som prosjektering, planlegging og ledelse
• Dårlig kommunikasjon

Riktige valg av strategi for prosjektets anskaffelser, entreprise- og kompensasjonsform kan motvirke dette. Riktige valg krever kompetanse hos byggherre. Vi snakker da om fagkompetanse og ikke politisk kompetanse.

Systematisk evaluering av diverse offentlige byggeprosjekter underbygger denne forskningen, og viser i tillegg at byggherrene heller ikke tar gode styringsmessige grep om prosjektene. Da svikter særlig fremdriftsstyringa – både i de strategiske grep som tas med sikte på valg av entrepriseform, organisering, prosjektnedbrytningsstruktur (PNS), og i den operative fremdriftsstyringa. Det er også vel kjent at svikter fremdriftsstyringen, følger det også svikt i kvalitetsstyringen, kostnadsstyringen og SHA/HMS-styringen. Slike konsekvenser er lettere å «lese» enn svikten i fremdriftsstyringen, som da ofte er den bakenforliggende årsaken. Kostnadsoverskridelser, åpenbar kvalitetssvikt og dødsfall vil vi alle kunne registrere. Å avdekke svikt i den bakenforliggende årsaken krever kompetanse. Slik kompetanse må kommunene sikre at de besitter, slik at de kan gjøre de gode valg og stille de riktige og nødvendige krav til de som utfører de operative prosjektarbeidene – altså arkitekter, rådgivende ingeniører, bygge-, prosjekterings- og prosjektledere, entreprenører og leverandører.
Evalueringer viser at offentlige byggherrer fokuserer for sterkt på tilbudspris når de gjør sine anskaffer til byggeprosjekter. Prisfokus ved kjøp av rådgivningstjenester og ledelsesfunksjoner bidrar stort sett til dyrere og dårligere totalløsninger. Summen av alle de billigste anbudene gir altså langt fra den laveste totalsummen, slik de ukyndige lett vil tro. Å overlate disse anskaffelsene til entreprenørene gjennom å velge totalentreprise, viser seg heller ikke å løse disse utfordringene. Forskning viser at entreprenørene i denne sammenheng gjennomgående gjør de samme strategiske feilgrep som byggherrene. Fig 1 viser tydelig noen av konsekvensene av dette

Fig 1. Utvikling i timeverksproduktiviteten, 2000-2011 (2000 = 100)   Kilde: SSB      

Figuren viser utviklingen i timeverksproduktiviteten i bygg og anlegg, industri, og samlet for alle næringer. Timeverksproduktiviteten viser hvor mye hver arbeider produserer pr time. Figuren viser at produktiviteten i entreprenør- og håndtverksbedrifter har sunket med 20% fra 2000 til 2011.

Vi har hatt økning i bruken av totalentrepriser i Norge. Produktiviteten har i den samme perioden gått drastisk ned, samtidig som annen industri har hatt en vesentlig produktivitetsforbedring. 

Skyldes den økte bruken av totalentrepriser rett og slett ukritisk aksept av den aktive markedsføringen av denne entrepriseformen fra entreprenørforeningen bygg- og anlegg (EBA)?
Når en interessegruppe kjemper for en spesiell modell, bør klokkene ringe for andre interessenter. Er det logisk å tro at det som gagner entreprenørene er det som også gagner byggherrene? Om så var tilfelle må løsningen gi positive effekter for begge parter. Ser vi på produktivitetsutviklingen (fig 1), og utviklingen av kvaliteten i vår bygningsmasse, er det lite som taler for at så er tilfelle.

Når totalentreprenørene ikke makter å øke sin produktivitet og effektivitet på de områder som må betraktes som deres kjernevirksomhet, oppføring av bygninger, skal vi da tro at de skal gjøre en bedre jobb enn byggherrene når det gjelder finansiering og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), slik det forventes når en tar steget over til OPS-modeller? Vi bare spørr!

Byggherrer: Pass på!
Skaff dere kompetansen og få disse viktige valgene til å bli faglige vurdering, og ikke utenforliggende påvirkninger av aktører som har andre interesser enn dere selv og brukerne av bygningene.

Valg av gjennomføringsstrategi, herunder også entrepriseform, må tilpasses det enkelte prosjekts mål, rammer og karakteristika. Forståelsen av disse sammenhengene og de påvirkninger de har på valgene som skal tas, må forstås – om kommunen som byggherre skal gjøre en forsvarlig jobb.

NKF kjører – i samarbeid med forfatterne av denne artikkelen – kurs som gir byggherre og deres samarbeidspartnere innsikt i disse problemstillingene.

Modul 1: Byggherrens gjennomføringsstrategi -med fokus på anskaffelsesstrategi og entrepriseformer

Modul 2: Byggherrens prosjektstyring -med fokus på økonomi, kvalitet og fremdriftsstyring

Tilbakemeldingene på både innhold og samspillet mellom foreleserne er udelt positive. I høst er kurset satt opp i Oslo. Se vår Kursoversikt for mer informasjon.