Problematisk deponering av snø

Den snøfattige vinteren vi har hatt hittil i sesongen har ikke bare negative følger. Man unngår at forurenset snø deponeres på steder som ikke egner seg som mottaksplasser. Problemene som et snødeponi kan føre med seg fikk vi kjennskap til i Enebakk kommune senvinteren 2006.

Av Anne Marie Heidenreich, avdelingsingeniør, Enebakk kommune

Store mengder snø fra Oslo ble deponert på Gran i Enebakk kommune.  Snøen var i kategorien ren, ny snø som var hentet fra riksveinettet i og utenfor Oslo. Det var Mestas underentreprenører som fraktet snøen til Enebakk, i forståelse med grunneier og de som drev massedeponi på eiendommen.

 
Snøsmeltingen avdekket virkningen av deponeringen. Den lille bekken som mottar avrenningen ble sterkt blakket. Det ble da tatt prøver av bekken som ble analysert for tungmetaller. Resultatene er vist i tabell 1. Utfra det høye innholdet av tungmetaller kunne vannet i bekken klassifiseres som “Meget sterkt forurenset” utfra SFTs klassifiseringssystem for ferskvann.

Tabell 1: Kolonnen til høyre i tabell hvilken av SFTs tilstandsklasser vannet er i utfra innhold av fem tungmetaller. Tilstandsklassene går fra “Ubetydelig forurenset” (I) til “Meget sterkt forurenset” (V). Som verdiene viser, er vannet svært forurenset av tungmetaller.

 
Misfargingen av vannet skyldtes sannsynligvis subbus fra veiene, mens tungmetallene stammer fra avsetning fra kjøretøyer.

 
Hva ble gjort ?

Da deponiansvarlig ble klar over situasjonen ble det straks satt i verk tiltak. Etter råd fra NGI (Norges Geotekniske Institutt) ble det kjørt på store mengder sand som avrenningen skulle filtrere gjennom. Dethadde en umiddelbar effekt. Allerede etter en måned var misfargingen av vannet sterkt redusert. Heldigvis var tungmetallinnholdet også på god vei nedover, noe tabell 2 viser.
 

Tabell 2: Innhold av tungmetaller ca 1 måned etter tiltak var gjennomført. Vannkvaliteten er vesentlig bedre.

 
Det kan ikke utelukkes at bedringen i vannkvaliteten skyldtes at smeltingen var redusert.  Imidlertid var det ennå en del snø igjen i fyllinga da prøvene som er referert i tabell 2 ble tatt.

Prøverunden i november 2006 viste ytterligere bedring i vannkvaliteten (se tabell 3). På grunn av høstens store vannføring kan de forbedrede resultatene imidlertid skyldes fortynning.
 

 Tabell 3: Innhold av tungmetaller. Bekken nærmer seg naturtilstand.

 
Hendelsen førte til sterkt lokalt engasjement. Bekken har stor betydning som rekreasjonskilde og har mange som er opptatt av dens ve og vel. Betydningen forsterkes av at bekken etter ca 3,5 km renner ut i Langenvassdraget som er mye brukt til bading, padling og generell naturopplevelse. Folk opplevde det som opprørende at noe slikt kunne skje og pågangen til kommunen var stor.

Hva nå?

Da deponeringen pågikk var kommunen i tvil om miljøkonsekvensene, og om hva slags hjemmelsgrunnlag som kunne brukes for å regulere deponeringen. Vi har nå dokumentasjon på at avrenning fra snø kan gi store miljøvirkninger for en liten, sårbar resipient, selv om snøen faller i kategorien ren, ny snø.

 
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært tydelige på at problemer knyttet til snødeponering må håndteres på kommunalt nivå. Kommunene har imidlertid ingen myndighet etter forurensningsloven i slike saker. Dermed er det plan- og bygningsloven som må tas i bruk. Om snø faller inn under betegnelsen “forurenset masse” med de krav det innebærer, eller om reguleringen må rettes mot overvannet, er et juridisk spørsmål.

 
Som følge av problemene snødeponeringen førte med seg har kommunen gjort kjent at vi regner deponering av snø som søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Ved avrenning til sårbare resipienter vil det bli stilt krav om at alt smeltevann samles opp og renses før utslipp.

 
De avtalene Mesta inngår med sine snøentreprenører innebærer at entreprenøren selv har ansvar for bortskaffing av snø. Mesta stiller ingen konkrete krav til at dette skal skje til godkjent deponi, etc. Dette innebærer at berørte kommuner i forkant bør gjøre kjent hva slags holdning de har til deponering av snø.

 Heldigvis er bekken nå klar og fin, men hendelsen lærte oss hvor fort miljøtilstanden kan endre seg.

Bildet: Det er nå fylt godt på med sand for å filtrere avrenningen