Sikkerhet og beredskap for vannforsyningen i en mellomstor kommune

I kommuneplanen er en av målsetningene at ”Kommunen skal tilby tilstrekklig, driftsikker og hygienisk tilfredsstillende vannforsyning til de ulike delene av kommunen”. Hovedplanen blir et viktig redskap for utviklingen i årene fremover. Den har følgende fem delmål nok vann, godt vann, sikker vannforsyning, tilfredsstillende vannforsyning innenfor økonomisk forsvarlige rammer og tilfredsstillende vannforsyning for de som ikke er tilknyttet kommunale vannverk.

 
Et annet tiltak i hovedplanen er å bygge nytt vannrenseanlegg for Ingersvann vannverk. Dette anlegget er omhandlet i egen artikkel.

 
Tiltak for sikker VA-drift

Driftsoperatørene har jevnlig tilsyn med vannbehandling, forsyningsanlegg og avløpsanlegg. Det er satt fokus på utdanning og våre VA-operatører har alle tatt tre pluss tre ukers grunnkurs hos DIHVA. De går i en seksdelt vaktordning. HMS-prosedyrer vektlegges. Driftskontrollanlegget er under utskifting og utbygging. Ledningsnettet spyles etter et program. Tidligere ble vannet desinfisert med klorering, men nå er UV-anlegg er under montering på vannverkene og klorering blir reserve.

For vedlikehold av de 81 VA-byggene er det ansatt en egen vedlikeholdsmann. Dette fungerer godt og standarden er bra. Renholdet blir foretatt av eget personell, underlagt renholdsleder.

 
ROS-analyser

Parallelt med utarbeidelse av hovedplan og beredskapsplan for vannverkene, er det foretatt ROS-analyser på kilde, nett og VRA. Det er gjennomgått blant annet:

•         Forurensing av sykdomsfremkallende bakterier (for eks. Giardia) kilde og forsyningsnett

•         Vannmangel/endret vannkvalitet på grunn av langvarig tørke, høy temperatur eller høyt forbruk

•         Radioaktivt nedfall/diffus tilførsel

•         Alvorlig brann i vannbehandlingsanlegg

•         Lagrede tanker eller punktkilder i nedbørsfeltet

•         Utbygging i nedbørsfeltet

•         Teknisk feil på inntaksledning

•         Brudd på hovedoverføringsledning

•         Innsuging av forurensing i vannledning

•         Jordbruk, spredning av gjødsel, slam, plantemidler og beitedyr

•         Strømutfall vannbehandlingsanlegg (dersom nødstrøm ikke starter)

•         Oversvømmelse vannbehandlingsbasseng/pumper

•         Trussel/terror mot vannbehandlingsanlegg

 
De behov for tiltak som kom frem i ROS-analysen, er lagt inn i hovedplanen.  Eksempel på tiltak er flere høydebasseng, brann- og innbruddsalarm på vannrenseanleggene og nye trykkøkningsanlegg.  Andre tiltak er endring av rutiner, beredskapstiltak på nett og i nedslagsfelt.  Bl a. planlegges det utført tiltak langs veier i nedslagsfeltene for å hindre forurensing ved bilhavari og lignende. Det allerede montert strømaggregat på de tre viktigste vannverkene.  Mindre vannverk og pumpestasjoner skal klargjøres for lettere tilkobling av strømaggregat samt at en del mindre transportable aggregat vurderes innkjøpt.

 
KS-system

Kommunen har satset på å utvikle nytt KS-system.  Det omfatter både kilde, behandlingssystem og forsyningsnett. KS systemet består av en prosedyredel og en dokumentasjonsdel. Prosedyredelen består av lover, forskrifter, kvalitetspolitikk og styringssystem. Der finner en også vaktplan, vaktinstruks, aktivitetsplaner, opplæringsprogram, anleggsomtale, drift og vedlikeholdsinstrukser og prosedyrer. I prosedyredelen finner en også skjema for å melde inn avvik til Mattilsynet.

 Dokumentasjonsdelen inneholder oversikt over avvik, internrevisjon, vannprøver, driftstiltak og ledelsens gjennomgang av KS-systemet.

 Det blir tatt vannprøver etter en årsplan. Driften skal baseres på føre var prinsippet.  Åpenhet vektlegges, bla ved å gjøre vannprøveresultatene tilgjenglig på internett på kommunenes hjemmeside. Det er utarbeidet norm for vei og VA. Mattilsynet gjennomfører tilsyn og revisjon.

 
HMS blir høyt prioritert.  Siste tiden har alle som jobber på vei både driftspersonell og administrasjon, gjennomgått kurs i arbeid på vei.

 
Beredskapsplan

Det er utarbeidet en egen beredskapsplan for vann som var ferdig for ca to år siden. Den er laget over samme lest som de andre beredskapsplanene våre.  Senere er det kommet en veileder fra DSB som er utarbeidet i samarbeid med Novar, Mattilsynet og Folkehelsen.  Vår beredskapsplan er ikke helt etter denne malen, men har med det vesentligste. Representanter fra kommunen har også nylig deltatt på kurs hos NUSB i Heggedal, Asker med gjennomgang av den nye malen. 

 
Beredskapsplanen for vann består av tre deler

1. Den administrative delen er en beskrivelse av vannforsyningen i Askøy kommune, rammevilkår og målsetninger, beredskapssituasjonen, organisatoriske forhold og tiltak for å øke beredskapen.

2. Den operative delen beskriver de ulike innsatsnivåene, hva som løser de ut og hvem som skal handtere de. Det er tre innsatsnivå. Alvorlighetsgraden på avviket bestemmer hvilket innsatsnivå som aktiviseres. Laveste nivå håndteres av vakthavende driftsoperatør. Ved alvorlige avvik, høyeste nivå, innkalles kommunens kriseledelse og beredskapsråd.

3. Den tredje delen av planen består av kontaktlister, kart og oversikt over materiell.

Varsling av hendelser til kommunen

Anleggene har driftskontrollanlegg som varsler vakthavende VA-operatør. Daglig vedlikehold og selvsyn kan også avdekke avvik.

 Innbyggerne kan varsle avvik til kommunenes kundetorg. På kveldstid benyttes brannvesenets alarmsentral.

 
Varsling av hendelser ut til abonnentene

Skoler, barnehager, nærings- og andre viktige abonnentene er lagt inn i kontaktlistene i beredskapsplanen og alle blir varslet automatisk med e-post når meldingene om avvik sendes ut. Det er likevel vanskelig å nå ut til alle ved akutte hendelser og vi kan ikke basere oss bare på e-post. Derfor brukes andre måter i tillegg, som tlf, skriv lagt ut i postkassene, informasjon på kommunenes internettside, lokalavisene og lokalradio.

 
Materiell og mannskap

Inn under seksjon drift og vedlikehold hører også vei og anleggslaget med ni mann. Disse disponerer tre store lastebiler, gravemaskin, traktor, avsperringsmateriell samt diverse småbiler, mange med firehjulstrekk. Ut fra beredskapsomsyn er dette en fordel med felles ledelse da det forenkler oppgaven med å få på plass nødvendig hjelp i krisesituasjoner. Brannvesenet kan også trå til. Samlet kan disse resursene takle gravearbeid, transport, avsperring, reparasjon, varsling, trafikkdirigering og levering av krisevann.

 
Erfaringer og veien videre

Kommunen har heldigvis liten erfaring med store kriser. Det er mest erfaring med mindre brudd og problemer som lar seg løse greit.

 Selv om kommunen har gjort en del for på bedre beredskapen, er det alltid rom for å bli bedre. Vi skal videreutvikle KS-systemet vårt, jobbe med ISO-sertifisering av vannverket. Meldesystemet til/fra abonnentene skal forbedres ved kjøp av datasystem.  Vi har erfart at det må til et forbedret system for arbeidstillatelser for entreprenører og VA-firma før oppstart av komplisert arbeid på nettet.  Tiltak i samsvar med hovedplan og ROS-analyser skal gjennomføres. Når det gjelder organisering vil vi utvide og omstrukturere driftorganisasjonen.

 
Det skal gjennomføres jevnlige øvelser med beredskapsplanen for å sikre at alle er oppdatert på innhold og rutiner.  Ytterligere arbeidsvarslings- og beredskapsutstyr skal kjøpes inn.  Bl.a. blir ny felles 10 000 l tankbil for brannvesenet og vannverket levert til våren.