Brann og sprinkelvann

Kommunen som bygningsmyndighet kan ikke gi byggetillatelse hvis ikke tilstrekkelig vannforsyningskapasitet er dokumentert. Vannverket må definere sine leveringsvilkår, spesielt trykk, vannmengde og leveringssikkerhet, og gjøre kundene oppmerksom på vilkårene.

Selv om bygningseier har hovedansvaret pålegger lovverket kommunen en rekke roller og forpliktelser med hensyn til slokke- og sprinklervann. De mest relevante bestemmelsene finner vi i Plan- og bygningsloven (PBL), Brann- og eksplosjonsvernloven og i Forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften). I detaljbladet er noen pågående endringer i PBL kommentert. 

Plan- og byggesaksmyndigheten

Allerede i arealplaner og næringsplaner må kommunen vurdere muligheten for tilstrekkelig vannforsyning i sine utbyggingsområder. Hvis ikke vannforsyningen i aktuelle byggeområder har kapasitet til å dekke behovet for sprinklervann, bør det ikke legges til rette for bebyggelse med sprinklerbehov med mindre vann kan hentes fra andre kilder. I følge § 65 i PBL skal det ikke gis byggetillatelse med mindre det er tilfredsstillende adgang til tilstrekkelig drikkevann. For å presisere at dette også gjelder brannvann, vil den aktuelle bestemmelsen (§ 27-1) i den reviderte PBL få tilføyelsen ”.. samt slokkevann”.  Detaljblad 003 inneholder en sjekkliste i form av et flytskjema for kommunale saksbehandlere ved installering av sprinkleranlegg i nye og eksisterende bygg.

Sikkerhets- og brannmyndigheten

Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for å forsikre seg om at vannforsyningen til brannslokking er tilstrekkelig. I veiledning til forskrift er dette konkretisert til 20 l/sek i boligbebyggelse og 50 l/sek i annen bebyggelse såfremt ikke ROS-analysen viser behov for større vannmengder. Det er verdt å merke seg at vannbehov til brannslokking og vannbehov til eventuelle sprinkleranlegg normalt ikke skal legges sammen. Alle disse forpliktelsene er tillagt kommunen, ikke vannverket. Kommunen er også pålagt å gjennomføre brannforebyggende tilsyn og har ansvar for brannsikkerhet i egne bygg.

Vannverket

Kommunale vannverk må forholde seg til den ”bestillingen” de har fra sin eierkommune samt tilfredsstille relevante statlige krav, som i hovedsak vedrører vannkvalitet. Vannverket må dessuten definere sine leveringsvilkår. En forutsetning for at kommunens byggesaksbehandlere, og planleggere av sprinkleranlegg, skal kunne gjøre en tilfredsstillende jobb, er at vannverket aktivt opplyser om hvilke mengder, trykk og leveringssikkerheter som kan legges til grunn ved prosjekteringen.

I prinsippet er det her ingen forskjell på kommunale vannverk og private andelsvannverk. Det er vannverkets eier, enten dette er kommunen eller andelseierne, som gjennom sitt eierskap bestemmer hvilke tjenester vannverket skal levere. Hvis et privat vannverk bygges uten å dimensjonere for slokkevann vil konsekvensen være redusert brannsikkerhet for eierne selv. Bygningsmyndighetene må dessuten vurdere om kravene i PBL om tilstrekkelig drikkevann og slokkevann tilfredstilles. Hvis ikke kan det ikke gis byggetillatelser for nybygging eller ombygging.        

Forskrifter og regelverk må endres

Forebyggendeforskriften har flere uklare formuleringer vedrørende ansvar for vann til sprinkleranlegg. Detaljbladet viser at det er nødvendig å starte et oppklarende revisjonsarbeid så snart det er praktisk mulig. Regelverket til Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG-regelverket) har bastante krav om at tilstrekkelig vannmengde til sprinkleranlegg skal dokumenteres ved fullskala tappeprøver. Dette er en metode med betydelige usikkerheter, bl.a. vedrørende trykk og leveringssikkerhet. Den medfører dessuten store strømningshastigheter i vannledningsnettet, med fare for forurensning av drikkevannet ved spyleeffekt eller undertrykk. Dette regelverket bør moderniseres. Dessuten bør NS – EN 12845, som gjelder prosjektering, bygging og drift av sprinkleranlegg følges opp med en veiledning.