Kartdata med brukeren i sentrum

Tekst:
Kjell Jørgen Holbye
Journalist

Det er Kartverket som formidler Det offentlige kartgrunnlaget (DOK), et sett med geografiske data tilrettelagt for bruk i kommunenes plan- og byggesaksarbeid. Formålet er å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling av plan- og byggesaker, basert på et relevant og godt geografisk datagrunnlag. 

– DOK er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for kommunenes plan-og byggesaksbehandling, og er satt sammen av geografiske data fra mer enn 20 fagetater og sektormyndigheter, forteller Arvid Lillethun, fagdirektør for Infrastrukturavdelingen i Landdivisjonen i Kartverket. – Ofte er dataene etablert med en annen bruk enn plan- og byggesak for øye, noe som kan gjøre det vanskelig for folk utenfor fagetatene å tolke dataene, sier han. – Samtidig vet vi at feil og feiltolkninger av DOK-data kan føre til uopprettelige skader, for eksempel på kulturminner eller artsmangfold, eller føre til at det eksempelvis bygges i flomsoner. Det å tilrettelegge dataene enda bedre for bruk er derfor svært viktig, sier Lillethun.

Det store behovet for digitalisering og effektivisering i kommunesektoren danner bakgrunnen for arbeidet. Som et ledd i Statens digitaliseringsstrategi pågår det en rekke prosjekter og tiltak som tar sikte på å utnytte eksisterende data i nye, digitaliserte og brukerrettede tjenester. Både på plansiden og ikke minst i forbindelse med byggesøknader og byggesaksbehandling arbeides det aktivt med å utarbeide digitale løsninger som skal gjøre det både enklere og mindre tid- og ressurskrevende for private og profesjonelle aktører å søke om tillatelse til å oppføre bygg eller gjennomføre andre typer tiltak. På den andre siden skal det forenkle den kommunale saksbehandlingen. Bedre tilrettelegging av tema- og sektordata er en liten bit i et stort puslespill. 

– Automatiserte og digitale løsninger stiller store krav til dataflyt, -format og -kvalitet, og Kartverket er nå i innspurten av et prosjekt i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet der vi tilrettelegger noen utvalgte sett DOK-data for bruk i digitale byggesøknadsløsninger, forteller Nøkleby. – Det betyr i praksis at tilbydere av slike løsninger etter hvert vil kunne få tilgang til datasett som er tilpasset sluttbrukere gjennom tydelige beskrivelser, skisser og forklaringer, sier Nøkleby. – Hovedideen er at DOK-data skal kunne benyttes og forstås av personer uten spesialkompetanse.
Når dataene det er snakk om, for det meste, er opprettet for å dekke behovene til spesialiserte fagetater, forstår man raskt at et utstrakt tverrsektorielt samarbeid er nødvendig for å komme i mål. I DOK finner man kartdata om alt fra landskapstyper og geologi til flomsoner og hule eiker – og mye, mye annet. Felles for datasettene er at de må møte strenge krav på en rekke dimensjoner for å være av god nok kvalitet – og de må kunne fremstilles på en enkel og lettfattelig måte for at de skal kunne forstås av «hvermansen». Det har vært utarbeidet demonstratorer på hvordan dette kan gjøres, og det arbeides nå med å bistå IKT-leverandørene som formidler temadata med å integrere den nye typen informasjon i deres systemer. Leverandørene dette gjelder er Geodata, Norconsult og Norkart. 

Samarbeid er derfor avgjørende, både på det tekniske området, med tilrettelegging av dataene for utveksling, men også fordi riktig bruk av dataene krever kunnskap fra mange områder. – Det er ikke gitt at Miljødirektoratet for eksempel er eksperter på hvordan naturmangfoldsloven og de dataene de sitter på, kommer til anvendelse i en byggesak. Derfor er det så avgjørende at vi klarer å koble sammen de riktige kompetansemiljøene for å få maksimal utnyttelse av det omfattende arbeidet som gjøres i norsk forvaltning, fastslår Nøkleby.

I utgangspunktet er det bare noen få datasett som skal legges til rette for testing, men det er en begynnelse, mener Nøkleby. – Vi er opptatt av at vårt arbeid skal ha så stor samfunnsnytte som mulig. Vi tilbyr et viktig redskap i norske planprosesser, som samtidig spiller en stor rolle i hvert enkelt byggeprosjekt. Om vi kan komme dit at alle kan benytte seg av disse dataene på en så enkel måte som mulig, er vi på vei.

• Miljødirektoratet: Utlvalte naturtyper
• NVE: Flom faresoner
• NVE: Flom aktomhetsområder
• Kartverket: Stormflo
• NGU: Radon aktsomhet
• NGU: Grunnboringer - Nadag
• NGU: Grunnvann - Granada
• NGU: Løsmasser

Kartverket er en etat under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kartverket er en av de eldste tekniske etatene i Norge. Under ulike navn har virksomheten blitt drevet uten avbrudd siden 1773. Fellesnevneren for Kartverkets oppgaver er geografisk eller stedfestet informasjon, enten det dreier seg om datamengdene som ligger til grunn for et kart, om stedsnavn, eiendomsgrenser eller tinglyste rettigheter knyttet til et sted. Statens kartverk, som er navnet i formelle sammenhenger, samler inn, systematiserer, forvalter og videreformidler offentlig geografisk informasjon. Konkret innebærer det blant annet at Kartverket har ansvar for og skal levere følgende:

• Nasjonalt geodetisk grunnlag: Kartverket har ansvar for stedfestingsgrunnlaget som kart- og oppmålingsarbeidet i Norge bygger på.
• Digitale kart: Kartverket produserer og forvalter nasjonale digitale kartserier (land- og sjøkart).
• Tinglysing: Tinglysing i fast eiendom og andeler i borettslag.
• Eiendomsinformasjon: Kartverket drifter de nasjonale registrene for offentlig eiendomsinformasjon (matrikkelen og grunnboka).
• Stedsnavn: Forvalter det nasjonale stedsnavnregisteret (SSR).
• Standarder: Nasjonale standarder for kart og geografisk informasjon.
• Posisjonstjenester: Tjenester som gir nøyaktig, satellittbasert posisjon.
• Elektronisk sjøkarttjeneste: Drifter den internasjonale elektroniske sjøkarttjenesten Primar.