Kjære tillitsvalgte og kolleger!

Jeg skulle jobbe med noe som het nkfnett, og med Forum for veg og samferdsel. Jeg er superkvalifisert for jobben, slik vi menn som regel er, etter å ha drevet butikken Smykketeatret i Kristian Augusts gt. 3 de 3 siste årene. Jeg har ikke jobbet i en kommune før, men jeg bor jo i en kommune, ikke sant!
  - Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert, tenker jeg!

Vi skriver 2009, og stillingen som direktør i NKF blir lyst ut. Foreningens skipper gjennom 25 år ønsker å tre til side, og det åpner seg en mulighet jeg ikke så for meg 2 ½ år tidligere.
  - Hvor vanskelig kan det være, liksom, å styre denne skuta, tenker jeg. Så jeg tar en ny Pippi: - Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert!

Lite aner jeg at det er lik i lasten. Et lite underskudd vokser seg større og større utover høsten, og ender til slutt på nær 2,5 mill. Det er krisestemning og oppvaskmøter og mange spørsmål om hvorfor.
  - Her måste det städjas, tenker jeg. Og så vi setter i gang utover 2010.

Tiltaksplaner, handlingsplaner, ny strategi – og ikke minst gjennomføring. Hver stein blir vendt, og det myldrer fram med mark og skrukketroll. Det er noen lavthengende frukter som plukkes, mens andre er høythengende og stritter i mot så godt de klarer.
  - Må vi virkelig ha 90 tillitsvalgte? spør jeg. - Og må det være 7 forskjellige medlemskap?

10 år er som et blunk, et pust i sivet, og plutselig en dag er det jeg som er eldst. Mann- og kvinneskapet er byttet ut, og det er på tide å tenke nytt – om meg selv.
  - Er jeg den rette til å styre skuta videre? spør jeg meg selv. - Er jeg den beste til å navigere den inn i et nytt århundre?

Svaret er nei, og jeg trer til side etter at ny direktør ansettes. Han styrer oss gjennom et opprørt Koronahav, er høyt og lavt i mediebildet, i hvert fall sett fra vårt ståsted, loser oss trygt inn i havnehøsten 2021 og går av borde mot nye oppdrag.
  - Hva faen tenker jeg. - Må jeg virkelig forholde meg til enda en direktør før jeg slutter?

Jada, og 06.09 kommer KK feiende inn. Her snakker vi ikke om den røde avisa Klassekampen, men om mer blålige toner, nemlig den første kvinnelige skipperen i NKFs 114-årige historie. KK skriver historie med sitt blotte nærvær.
  - Det er jaggu på tide, tenker jeg, og følger spent med fra sidelinjen utover høsten.

Jeg skjønner raskt at her blir det spennende tider framover. Fra 2023 er NKF tilbake i Kommunenes Hus. Og denne gangen slipper de ansatte å gå inn bakveien fra Munkedamsveien. Det er mer svung over Haakon den VIIs gate, og heretter er det bare Hovedinnganger som gjelder.
  - Sirkelen er sluttet, tenker jeg! - Og – en sirkel er jo uendelig, med et uendelig hav av muligheter – spesielt med mine supre kolleger over og under dekk.

Og jeg, hva meg meg? Jo, en tidligere ryddegutt går av borde! Hiv og hoi, og takk for meg!

Torbjørn Vinje, seniorrådgiver, NKF