Kommunal vegplan

Steinkjer kommune har totalt 30,6 mil kommunal veg. Vegene er av variabel standard. Kommunestyret ønsket derfor en oversikt over situasjonen, og ba om at det ble laget en vegplan. Planen avdekker stort etterslep på bevilgninger til drift- og vedlikehold.

 
Vegstandard

Standarden på det kommunale vegnettet i Steinkjer kommune varierer. Et stadig økende gap mellom bevilginger og behov har ført til at en stor del av både bygater, boliggater og grendeveger er i dårlig forfatning. Dårlig standard på bygater og boliggater går i første omgang ut over trafikksikkerhet, komfort og trivsel for trafikkanter og beboere. Når det gjelder grendevegene har dårlig standard også økonomisk betydning for næringslivet ved stor slitasje på transportmidler, og ved at transportmidlene ikke kan utnyttes optimalt.

Bakgrunnen for utarbeidelsen av vegplanen

Politikerne i Steinkjer har lenge vært oppmerksomme på at kommunevegene er av variabel standard. Kommunestyret ønsket derfor en oversikt over situasjonen, og ba i budsjettmøtet i slutten av 2005 om å bli forelagt en kommunevegplan som skulle si noe om

• mål og strategier
• større investeringstiltak
• mindre utbedringer, herunder forsterkninger, bruer, underganger/flaskehalser, gang- og sykkelveger,
• trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger,
• miljøtiltak.

I tillegg til Kommunevegplan 2007 – 2010, har kommunen også utarbeidet en trafikksikkerhetsplan og en plan for parkeringsordninga som alle er underordnete planer til kommunedelplan samferdsel. 

 Vegplanens innhold

En kommunal vegplan gir politikere kunnskap, eierforhold og nærhet til vegnettet. Planen gir grunnlag for prioriteringer og beslutninger som skal foretas når kommunens knappe budsjett skal fordeles mellom vegnettet og andre nødvendige formål. Kommunevegplan 2007- 2010, gir en situasjonsbeskrivelse og lister opp og prioriterer konkrete tiltak for å ta igjen etterslep på manglende vegvedlikehold, generelt vedlikehold og investeringer som vil øke vegstandarden og trafikksikkerheten.

 Behov for økte driftsmidler

I vegplanen dokumenteres at økte driftsmidler er vel så viktig som økte investeringsmidler om en skal opprettholde en god vegstandard. Først ved nybygging eller når vegstandarden skal heves til bedre enn opprinnelig, trengs investeringsmidler.

I Steinkjer brukes bare 16 prosent, eller 1,5 millioner kroner, av de årlige driftsmidlene på ni millioner kroner til verdibevarende vegvedlikehold. Vegplanen dokumenterer et årlig behov på fem millioner kroner til verdibevarende vegvedlikehold. Driftsbudsjett må altså økes med 3,5 millioner kroner årlig i forhold til økonomiplanen for å holde vegstandarden ved like på dagens nivå.

For å ta igjen etterslep på grunn av tidligere manglende verdibevarende vedlikehold, må det i tillegg utføres arbeid for 23 millioner kroner. Disse midlene må også dekkes over driftsbudsjettet. Akkumulert etterslep på 23 millioner kroner er for stort til at det anses realistisk å kunne dekke dette over driftsmidler innenfor vegplanperioden 2007 – 2010. Om beløpet fordeles over ti år, vil årlig behov være cirka 2,5 millioner kroner. Samlet er det dermed behov for en årlig økning av driftsbudsjettet på seks millioner kroner i ti år fremover.

 Det er i tillegg behov for investeringer på 37 millioner kroner for å heve gjennomgående standard til bæreevne tilsvarende bruksklasse åtte for vegene og bruksklasse ti for bruene. Dette kan dekkes over investeringsbudsjettet.

 
Prioritering av tiltak

I vegplanen foreslås de økonomiske midlene til tiltak fordelt på fem kategorier:

• Bygater

• Boliggater
• Grendeveger
• Gang-og sykkelveger
• Gatelys

Det foreslås at tiltak skal gjennomføres innenfor hver kategori hvert år i planperioden, men med størst andel til vedlikehold og opprusting av grendeveger, inkludert bruer.

 
Nedklassifisering av kommuneveger

Parallelt med utarbeidelse og behandling av vegplanen har også nedklassifisering av kommuneveger vært behandlet politisk.

Hensikten med å foreslå nedklassifisering har vært todelt:

• Ønske om mest mulig likebehandling av veger som sammenlignbar status
• Innsparinger av drifts- og vedlikeholdskostnader

 Det kan synes noe tilfeldig hvilke veger som er kommunale og hvilke veger som ikke er det. Særlig gjelder dette kommunale veger til et eller få gårdsbruk.

 Kriterier ved nedklassifisering

Under henvisning til prinsipper om likebehandling og klargjøring av ansvar, er følgende kriterier lagt til grunn for forslagene om nedklassifisering:

• Veger som uten store omkjøringer kan erstattes av andre offentlige veger
• Kommunale veger til gårdsbruk, der tilsvarende gårdsveger allerede i dag er private
• Veger som etter ny reguleringstenkning ville blitt klassifisert som fellesadkomst
• Veger til offentlig institusjon eller anlegg
• Omregulerte områder

 Kostnadsbesparelse ved nedklassifisering

I 2006 ble et beskjedent innledende forslag om nedklassifisering av 20 kilometer veg sendt ut på høring. Etter høringsrunden og politisk behandling er 14 kilometer kommunal veg vedtatt nedklassifisert, noe som utgjør 4,5 prosent av vegnettet.

Kostnadsbesparelse ved å nedklassifisere 14 kilometer kommunal veg er noe usikker. De fleste av vegene som er foreslås nedklassifisert, har hatt lav prioritet når det gjelder sommervedlikehold. For vintervedlikeholdet som har vært utført av innleide entreprenører, fins det bedre regnskapstall.  Et grovt anslag tilsier cirka 200.000 kroner spart, det vil si cirka 15.000 kroner spart per kilometer veg.

Videre arbeid med nedklassifisering

De vegene som nå er vedtatt nedklassifisert, er de en på forhånd antok ville skape minst motstand. Målet med nedklassifiseringa av vegene er ikke nådd med denne første gjennomgangen. Arbeidet med nedklassifisering skal derfor fortsette for å oppnå likebehandling av kommunale veger med sammenlignbar status.

Vegplanen finnes i pdf-format på kommunens hjemmeside www.steinkjer.kommune.no.