Stien ligger idyllisk til ved Numedalslågen og er blitt et populært turområde for kommunens innbyggere. Bildet viser deler av stien kort tid før ferdigstillelse. Foto: Jørgen Roberg

Tidsskriftet Kommunalteknikk

Kvikkleireprosjektet som ble til noe mer

I 2014 startet arbeidet med å stabilisere kvikkleiresonen på Stubberød i Larvik. 3 år senere er prosjektet blitt noe mer enn "kun" et sikringsprosjekt.

Av: Tonje Brommeland, Prosjektleder i Larvik kommune.

Våren 2017 ble arbeidet med å sikre en kvikkleiresone på Stubberud i Larvik kommune ferdigstilt. Arbeidet ble initiert med bakgrunn i en rapport fra NVE fra 2006 der sonen ble klassifisert til faregrad «3 - Høy» og risikoklasse «5 – Høyeste prioritet».  Sonen dekker ca. 730.000 m2 og strekker seg ca. 1,4 km langs Numedalslågen og snaue 1,5 km innover i terrenget. Arealet er i hovedsak dekket av eiendommer regulert til næringsvirksomhet. Gjennom sonen går riksveg 40 med en trafikkmengde på 10.500 ÅDT. Kommunestyret i Larvik Kommune vedtok i 2013 å stabilisere kvikkleiresonen for å sikre sentrale og tettbygde strøk og for å legge til rette for utbygging i sonen iht. TEK10 (nå TEK17).

Prinsippet for sikringen

Kvikkleireras generelt utløses på to måter. Enten ved for stor belastning/vekt oppå kvikkleiren, eller ved destabilisering av skråningen i bunnen av sonen. Destabilisering av skråningen kan skje naturlig pga. erosjon, vanligvis fra elv, eller pga. menneskelig aktivitet, for eksempel graveaktivitet eller stor vekt på skråningskant. Kvikkleiresonen på Stubberød sikres mot for stor belastning oppover i sonen gjennom kravene som stilles for tiltak i kvikkleiresoner i TEK 17. Prosjektet har hatt som intensjon å stabilisere kvikkleiresonen iht. de krav i TEK 17 som muliggjør utbygging i sonen. Dette er blitt gjort ved å stabilisere skråningsfoten etter følgende prinsipper:
  • Fyllingsmasser: Fyllingsmassene fungerer som en støttefylling på skråningen. Vekten gjør at risiko for ras reduseres betraktelig På Stubberød var det i tillegg nødvendig å etablere et platå i bunnen av skråningen for å oppnå tilstrekkelig stabilitetsforbedring.
Bildet viser fyllingsmasser langs skråningen med anleggsveg i bunnen.
Bildet viser fyllingsmasser langs skråningen med anleggsveg i bunnen. Foto: Larvik kommune
  • Erosjonssikring: Fyllingsmassene fungerer i tillegg som erosjonssikring og steinstørrelsen er bestemt av vannhastigheten. I de områdene elven er striest ble i tillegg skråningen plastret/dekket med steinblokker med minimumsstørrelse 0,5 m x 0,5 m x 1,2 m

Plastring med steinblokker i område med sterk strøm i elven.
Plastring med steinblokker i område med sterk strøm i elven. Foto: Tonje Brommeland Olstad

Anleggsteknisk var plastringen en stor utfordring for utførende entreprenør Mortensen og Sandnes. Utfordringen var at plastringen skulle skje under vann på opp til 5 m dyp 11 m horisontalt ut fra elvebredden. I tillegg skulle arbeidene utføres i stri strøm med en gjennomsnittlig strømningshastighet på 3-5 m/s. Oppgaven ble løst ved å benytte en 70 tonns gravemaskin med 24 m lang stikke. Graveren arbeidet i praksis «i blinde» under vann. I etterkant ble plastringen inspisert av dykker og hull fylt igjen med assistanse fra dykker.

70 tonns graver med 24 m lang stikke ble benyttet i det vanskelige arbeidet med å plastre fyllingen på 5 m dyp 11 m horisontalt ut fra elvebredden.
70 tonns graver med 24 m lang stikke ble benyttet i det vanskelige arbeidet med å plastre fyllingen på 5 m dyp 11 m horisontalt ut fra elvebredden. Foto: Martin Brathagen

Transformasjon

Da Asplan Viak ble engasjert var prosjektet et rent sikringsprosjekt. Kort fortalt var planen å omregulere sonen for deretter å fylle på masser for å stabilisere den. I prosessen med å omregulere og prosjektere ble imidlertid prosjektet forvandlet til noe mer.

Fra å være et rent sikringsprosjekt er det også blitt et landskapsprosjekt med fokus på nærhet til naturen og tilgjengelighet for publikum. Langs hele tiltaksområdet fantes nemlig en igjengrodd og vanskelig tilgjengelig elvesti. I det tverrfaglige samarbeidet med NVE og Asplan Viak AS dukket det frem idéer om å:

  • Bruke platået i bunnen av skråningen som ny elvesti.
  • Gjøre den nye stien tilgjengelig også for rullestolbrukere der det er mulig.
  • Åpne lukkede bekkeløp for å skape flotte vannveger langs stien.
  • Øke tilgjengeligheten for publikum ved å ruste opp stier fra tiltaksområdet til boligområdene som ligger i nærheten.

 

Gjennom dialog med Larvik Kommune og NVE ble ideene justert mht. kommunens og NVEs erfaringer, driftskapasitet og vedlikeholdsutstyr. Til slutt ble planene presentert for kommunestyret som valgte å vedta midler til opprustingen.

Det har vært et ønske å reetablere den opprinnelige vegetasjonstypen edelløvskog oppå fyllingen, også i de bratte områdene. Det ble derfor stilt strenge krav i anbudsgrunnlaget til jordmassene som skulle dekke steinfyllingen, herunder moldinnhold på 3-6 % og at jordtypen skulle være lettleire eller sandig lettlerie. I tillegg ble jordmassene kalket i anleggsperioden for å oppnå optimal pH i jorda. Kravene som ble stilt til jorda var satt for å redusere risikoen for at matjorden skulle rase/erodere og for å legge til rette for reetablering av den stedegne vegetasjonen i området. Totalt var det behov for ca. 11.000 m3 eksterne anbragte jordmasser og det viste seg å være utfordrende for entreprenør å finne så store nok mengder jord innenfor kravene. De greide likevel å holde fremdriften.

Over de tilførte jordmassene ble lokal skogbunnsjord fra området spredt utover i den grad de strakk til. Disse massene bestod av skogbunnen (10-20 cm) som ble fjernet før fyllingsmassene til anbragt. Dette ble gjort for å dra nytte av den naturlige frøbanken i skogbunnen i reetableringsfasen.

I dag fremstår området som et idyllisk turområde og stien blir flittig brukt av kommunens innbyggere. Hvis alt går som planlagt vil området med tiden dekkes av edelløvskog. Stien vil da fremstå mer som friluftsområde og mindre som parkområde. Utvidelsen og det gode resultatet ble mulig pga. godt samarbeid på tvers av fag og «tilhørighet» (entreprenør, konsulent, kommune, direktorat).

Larvik kvikkleire 1.png
Stien ligger idyllisk til ved Numedalslågen og er blitt et populært turområde for kommunens innbyggere. Bildet viser deler av stien kort tid før ferdigstillelse. Foto: Jøren Roberg

Unikt samarbeid med Næringslivet

50 % av kostnadene knyttet til sikringsarbeidet ble dekket av NVE. Ved sikringstiltak mot naturskader, herunder kvikkleireskred, kan kommunen i tillegg kreve utgifter til tiltaket refundert fra grunneier. Dette er hjemlet i Lov om sikring mot naturskader § 24. Refusjonsstørrelsen er imidlertid begrenset til den verdiøkning tiltaket har medført for eiendommen.
 
Dette er håndterbart når tiltaket berører få eiendommer. Kvikkleiresonen på Stubberød er imidlertid mer kompleks med mange grunneiere og både kommunedelplan for Larvik by, pågående områdeplan og flere reguleringsplaner. Det ble tidlig klart at arbeidet med å kreve inn refusjon ville bli en omfattende og kostnadsbærende jobb. Problemstillingen ble diskutert i prosjektgruppen der både Larvik Kommune, NVE og Asplan Viak AS var deltagere. Medlemmene i gruppen hadde ulik bakgrunn og dermed også ulikt erfaringsgrunnlag å støttes seg på i problemløsingsprosessen. Gjennom godt samarbeid kom gruppen frem til en ny angrepsvinkel.
 
Alle grunneiere i kvikkleiresonen med eiendommer regulert til Næringsvirksomhet fikk tilsendt et brev. I brevet sto grunneier ovenfor to valg: enten å bli krevet refusjon etter § 24 i Lov om sikring mot naturskade eller frivillig å signere en erklæring som forplikter grunneier til å betale Larvik kommune en viss kvadratmeterpris hvis grunneier velger å bygge ut på sin eiendom i fremtiden. Det rettferdige med metoden var at det kun var grunneiere som ønsker å benytte den nye utbyggingsmuligheten som ville bli med på å betale for sikringsarbeidet.
 
Kvadratmeterprisen oppgitt i brevet til grunneierne ble beregnet ved å forutsette at grunneierne totalt skulle dekke 30 % av sikringskostnadene. Dette beløpet ble deretter dividert med et teoretisk beregnet utbyggingspotensial for sonen. Det teoretisk beregnede arealet ble utarbeidet i samarbeid med prosjektgruppa og Planavdelingen i kommunen.
Det var knyttet stor spenning til responsen fra grunneierne. Det gledelige resultatet ble at alle grunneierne, totalt 81 næringseiendommer, signerte erklæringen. Alle erklæringer ble deretter tinglyst som heftelse på eiendommene. Larvik Kommune er svært godt fornøyd med å ha fått til et så godt samarbeid med næringslivet i prosjektet.
 
Prosjektleder har forsøkt å finne ut om andre kommuner har benyttet tilsvarende metode, men har ikke kommet til bunns i det. Om metoden er unikt i Norge er derfor uvisst, men metoden uansett uvanlig og et realt stykke nybrottsarbeid for arbeidsgruppen.

Samarbeid nøkkelen

Larvik Kommune anser prosjektet som en suksess av flere grunner. Prosjektet er å bla. ferdigstilt før planlagt og under budsjett. Som nevnt over har vi også skapt et nytt tilrettelagt turområde som flittig brukes og vi har fått til et uvanlig økonomisk samarbeid med næringslivet. Undertegnede mener nøkkelen til suksessen har vært godt og tverrfaglig samarbeid fra vugge til grav i prosjektperioden, kombinert med faglig sterke medspillere. En stor takk rettes derfor til kommunens tetteste samarbeidspartnere i prosjektet: NVE, Asplan Viak AS og Mortensen og Sandnes DA.
 
Artikkelen ble første gang publisert i Tidsskriftet Kommunalteknikk #4
Har du en spennende sak fra din kommune? Send en e-post til redaksjon@kommunalteknikk.no.
Publisert 18. oktober 2017 av Sindre Haarr | Oppdatert 18. oktober 2017