NBBL har kåret landets mest boligvennlige kommuner

I boligvennlighetskåringen ble 119 norske kommuner målt på til sammen 16 indikatorer. Indikatorene gir en pekepinn både på hvor gode kommunene er på å tilrettelegge for boligbygging, og hvor mange boliger som faktisk bygges. Indikatorer er knyttet til forhold som saksbehandlingstid, gebyrer, tomtereserver og boligpriser. (se liste over alle indikatorene nedenfor). 

– NBBLs hovedoppgave er å arbeide for at alle skal ha tilgang til bolig. Med boligvennlighetsindeksen synliggjør vi hvilke faktorer som spiller inn og gjør det mulig for alle landets kommuner å sammenligne egen praksis med de beste på feltet, sa Fredriksen. Det er Samfunnsøkonomisk analyse som har utarbeidet indeksen på oppdrag fra NBBL, og resultatene er tilgjengelige på NBBLs nettsider. Der er det også mulig å gå dypere ned i tallene for den enkelte kommune.

Vestre Toten utmerker seg positivt med tidsbruk i behandling av planer og byggesaker. Gjennomsnittsalder for førstegangskjøpere er blant de laveste i landet, og det igangsettes mange boliger i forhold til kommunens befolkningsvekst. Hvis kommunen ønsker å sikre sin førsteplass fremover, kan de sørge for hyppigere oppdatering av kommuneplanens arealdel, rapportere flere data til SSB/KOSTRA, og bli noe mer digitale. 

– Kåringen vår viser at en kommune ikke behøver være stor for å plassere seg godt på vår kåring av boligvennlighet. Undersøkelsen er bred, og knyttes til mange målbare kjennetegn. Vestre Toten scorer bra på mange områder, og bidrar dermed til et velfungerende boligmarked, sier Bård Folke Fredriksen..

Blant landets 20 største kommuner var det Kristiansand som plasserte seg øverst. Blant vinnerkriteriene var kort saksbehandlingstid i byggesaker og tilstrekkelige boligreserver målt mot forventet befolkningsvekst. Kåringen viser også at kommunen ferdigstiller tilstrekkelig mange nye boliger i forhold til den eksisterende boligmassen. Dessuten er boligprisene i Kristiansand på et nivå man kan forvente i byer med samme sentralitet, befolkningsstørrelse og inntektsnivå, noe som gjør det enklere for førstegangskjøpere etablere seg i Kristiansand enn i mange andre byer. Hvis Kristiansand vil styrke sin posisjon kan de vurdere tiltak for å øke andel innvilgede byggesøknader. På landsbasis ligger Kristiansand på en 23. plass. Dermed er Kristiansand ikke bare «barnas by», men også landets mest «boligvennlige» storkommune, sier Fredriksen.

– Det er utrolig hyggelig å bli kåret til Norges mest boligvennlige storkommune, sa ordfører Skisland i Kristansand. – Vi må gi en del av æren til et offensivt  utbyggermiljø. Vi har hatt vel én prosents vekst i befolkningen gjennom mange år, og har vært opptatt av å ligge i forkant. Vi har i tillegg en ganske stor boligreserve, og har sluppet å se en altfor sterk prisøkning, sa han. – Nå ser vi at prioriteringer av fortetning gjør at vi må skrote en del utbyggingsområder, så vi må gå en ny runde når det gjelder reserveareal, sa Skisland. 

– Kristiansand gjør mye riktig. Kommuner og utbyggere landet rundt kan la seg inspirere av Kristiansand dersom de ønsker å få til gode planprosesser for å realisere nye prosjekter. Look to Kristiandsand! oppfordret Fredriksen. 

Kirsti Kierulf i NKF er glad for at NBBL tar tak i temaet boligbygging, og sier at NKF er innstilt på å samarbeide med NBBL på området fremover. Hun peker på at det er et interessant trekk at små kommuner gjennomgående kommer best ut i kåringen.

– Det kan ha noe å gjøre med arealknappheten som gjerne preger de større kommunene, at det er enklere å komme høyt på listen blant kommuner med stor tilgang på arealer, sier hun. NKF-direktøren er også fornøyd med at Vestre Toten benytter IK-BYGG, NKFs system for kommunal eiendomsledelse og internkontroll. – Kan hende bidrar det til et skarpere fokus også på boligbygging, sier hun.

– I Kristiansand har de også utviklet produksjonsløypa, der de har analysert og beskrevet prosessen fra eiendomsdannelse til ferdigstilt og overlevert bygg. Dette er et arbeid vi i NKF kommer til å følge opp gjennom vært nyetablerte nettverk for byutviklingssjefer og ta inn i våre rutinebeskrivelser, sier hun. – Her er det mye å hente ved kompetansedeling.

– Ellers kan det tenkes at det er en utfordring at dataene til undersøkelsen stort sett er hentet fra SSB/KOSTRA. Her vil vi gjerne se om det er måter å tilføre nyere data som vi kan fange opp blant våre 342 medlemskommuner, sier Kierulf. 

1. Vestre Toten

2. Rakkestad

3. Levanger

4. Fauske

5. Narvik

6. Ringsaker

7. Eigersund

8. Sunndal

9. Randaberg

10. Alver

1. Kristiansand

2. Sandnes

3. Bergen

4. Bodø

5. Sandefjord

6. Skien

7. Stavanger

8. Tromsø

9. Ålesund

10. Fredrikstad

De 16 indikatorene. (Indikatorer merket (R) er gjenstand for den statistiske metoden regresjon for å ta hensyn til forskjeller i kommunenes forutsetninger for boligvennlighet.)

TILRETTELEGGING

Behandlingstid under kommunalt ansvar (R)

Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme

Andel innvilgede byggesøknader (R)

Tilknytningsgebyr for vann og avløp (R)

Kommunalt tilskudd per km privat veg

Hvorvidt kommuneplanens arealdel er oppdatert de fire siste årene (R)

Samlet medgått tid fra oppstartsmøte for privat planforslag til endelig vedtak (R)

Andel byggesøknader som er sendt inn via Fellestjenester BYGG (R)

Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (R)

Antall indikatorer kommunen ikke har rapportert på under Tilrettelegging

BOLIGBYGGING

Ferdigstilte boliger delt på boligmasse

Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp

Endring i boligmasse delt på befolkning

Faktisk delt på beregnet boligpris (R)

Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst

Antall indikatorer kommunen ikke har rapportert på under Boligbygging