Nye Neset renseanlegg i Froland kommune: Norges reneste miljøfabrikk

Tekst og foto:
Kjell M. Jacobsen
Prosjektmedarbeider
Tidsskriftet Kommunalteknikk

– Vi ser på oss selv som vi ligger litt foran, med et anlegg som tar opp mot 98 % av mikroplasten. I tillegg vil monteringen av dette spesielle filteret også kunne redusere energiforbruket. Økonomisk, basert på avskrivninger, skal det være lønnsomt i løpet av åtte år, forteller byggeleder Steinar Hesthag og driftsleder Kai Bakken.

– Vi var innom mye tradisjonelt, men stod mellom sedimentering og flotasjon. Hvorfor det ble det ene foran det andre kan diskuteres. Nåværende anlegg har luftebassengflokkulering og sedimentering, mens det nye ren-seanlegget blir flotasjon med biotrinn med plastkuler og mikroplastfilter, forteller Kai Bakken. 

Det nye og luktfrie Neset renseanlegg med prosessdel 700 m² (til venstre) og administrasjonsdel 186 m² med garderober, kontorer og møterom, ligger tett ved Nidelva og er bygget like ved det nåværende anlegget. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Det legges til rette for jevn fordling mellom to linjer i anlegget. Alle prosesstrinn hvor det er risiko forspredning av gasser eller aeroso-ler i arbeidsatmosfæren over eller rundt prosesstrinnene, tildekkes og utstyres med punktavsug. Dette går så gjennom et eget ventilasjonsanlegg for prosesshallen med luktfjerning. Biobassengene er lukket, med inspeksjonskupler av pleksiglass eller akryl for adkomst og tilsyn.

Alt avløpsvann føres inn til en innløpspumpestasjon med tre parallelt plasserte pumper. Det er montert ultralydnivåmåler for registrering av vann i nødoverløp. Signal skal brukes til å beregne mengde vann i overløp ut fra formel for bygd overløp.

Avløpsvannet pumpes opp og fordeles til to maskinrenset rister. Ristene er utstyrt med alt nødvendig utstyr som ristgodspresse, transportskruer etc. Det benyttes maskinrenset rister med lysåpning på ca. 2 mm for utskilling av papir, plast og annet avløpssøppel. Hver rist er dimensjonert for å kunne håndtere 40 l/s. To rister skal kunne håndtere Qmaks. 

Som biologisk rensetrinn er det valgt et MBBR-anlegg basert på flytende biomedie. Det er to linjer med to basseng i serie. Tankene er utført i betong og utstyrt med utløpssiler, nivåmålere og oksygenmåler, med inspeksjon via akrylkupler. To blåsemaskiner forsyner hver sin linje. Blåsemaskinene styres av oksygensonder, en for hvert biobasseng. Bassengvolum og utstyr er dimensjonert for 8 000 pe, men det fylles for 4 000 pe ved anleggsoppstart. I det biologiske trinnet og i sandfanget installeres luftere, som forsynes av blåsemaskiner som leverer oljefri luft.

Etter det biologiske rensetrinnet etableres et slamseparasjonstrinn med to linjer. Anlegget benytter to muslinger, som er prefabrikkerte flotasjonsanlegg. Separasjonstrinnet tildekkes med lokk for enkel inspeksjon samt ventilasjonsstuss for punktavsug. Dispergeringsvann produseres med pumpe, trykktank og kompressor, og det er mulig å drive anlegget automatisk ved varierende tilrenning.

Slamlager mottar slam fra sedimenteringsbassengene. Det er to slam-lager, ett for hver linje. Slamlagrene har lagerkapasitet på tre dager av slamproduksjon ved 8 000 pe, og er utformet med skråbunn mot utløpet. Lagertankene etableres som rektangulære betonglager. I slamlagrene benyttes omrørere for å holde slammet i suspensjon. Omrørerne er programmert med pause- og gangtid. Avvannet slam hentes av transportfirma og leveres til Agder renovasjon Næring. 

Renseanlegget er fullautomatisert og er knyttet til kommunens øvrige driftskontrollanlegg. I driftsrommet er det plassert en operatørstasjon med PC-skjerm, hvor operatøren får tilgang til alle anleggets prosesser. Ellers er alle driftsoperatørene også utstyrt med egen bærbar PC / nettbrett med internettilgang, som muliggjør tilkob-ling til kommunens driftskontrollanlegg overalt. Driftskontrollanlegget vil automatisk generere alarmer.

– I og med de ikke var prosjekterende konsulent, så har de først og fremst stått for resipientanalysene. I tillegg holder de nå på med en OBS-analyse av Nidelva på grunn av tidvis dårlig vannkvalitet, forteller Kai Bakken.

– Før byggeprosessen kom i gang var det veldig mye frem og tilbake. Men når vi først fikk bevilget penger og startet bygging i juni 2018, har det mer eller mindre gått på skinner, forteller Hesthag. Som forklarer videre: – Vi fikk en liten utfordring et stykke ut i prosjektet. Det viste seg at det ikke var tatt en regulert grunnundersøkelse for bygget. Dette gjorde at vi flyttet anlegget 15 m lenger inn enn planlagt fra elva for å stå på fast fjell. Vi har hatt noen problemer under-veis, spesielt med konsulent. Det er kanskje noen ting som kunne vært gjort annerledes i ettertid. Men alt i alt har det hele gått greit.

Som et av få større VA-prosjekter er prosjektlederne overbevist om at prosjektet som startet i juni 2018 skal være ferdig som planlagt i månedsskiftet juni/juli 2020. Akkurat som forespeilet i byggeplan, noe som svært sjeldent oppnås.

– Det er vanskelig å svare på før vi har startet opp. Men spesielt uttellingen på mikroplastfilteret har vi store forventninger til. Vi ser nok for oss at vi kommer til å få noen henvendelser fra andre kommuner i og med vi har noe nytt å presentere, avslutter Bakken og Hesthag.