Asker kommune / Tidsskriftet Kommunalteknikk
Offentlig PhD- ordning: Et samarbeid mellom offentlige etater, Forskningsrådet og gradsgivende institusjon
"Våren 2017 fikk jeg innvilget søknad om tilskudd fra Forskningsrådet på å gjennomføre et doktorgradsarbeid. Arbeidet startet opp i september 2017 og skal avsluttes høsten 2021. Prosjektet jeg fikk innvilget midler på har den foreløpige tittelen «Fremmedvann - utfordringer og mulige løsninger»." Kristin Jensen Sola skriver om offentlig PhD i Kommunalteknikk.
Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Asker kommune, NMBU og Forskningsrådet. Jeg har veiledere både på NMBU og i Asker kommune, i tillegg har jeg tilgang til kontorplass begge steder. Jeg jobber nå altså 75% av tiden min med PhD-prosjektet og så jobber jeg 25% som ingeniør i Asker kommune.
Jeg hadde jobbet som vann- og avløpsingeniør i Asker kommune i fem år før jeg startet opp med doktorgrads-arbeidet, og har med meg nyttige erfaringer knyttet til de utfordringene som finnes rundt fremmedvann i Asker. I tillegg nyter jeg godt av allerede etablerte samarbeid med mange andre kommuner. Det å sitte som en del av et større vann- og avløpsfaglig miljø er veldig nyttig i det arbeidet jeg gjør. Jeg har god tilgang på data, og jeg får være en del av et engasjert fagmiljø som gjerne bidrar med innspill og kommentarer til det arbeidet jeg gjør. Det bidrar til at arbeidet mitt er lite ensomt og at det oppleves som nyttig for både Asker og andre kommuner.
Temaet for PhD- prosjektet er fremmedvann. Siden Asker kommune har et 100% separatsystem, defineres fremmedvann i Asker som alt vann til tilføres avløpsnettet som ikke er kloakk. Fremmedvann har de siste årene fått et økende fokus i norsk vann- og avløpsbransje og er løftet frem som et av satsningsområdene til Asker kommune. I kommunedelplan vann for Asker kommune, som ble utarbeidet i 2017, ble fremmedvannsmengdene i anslått til å ligge på rundt 60%. Fremmedvann kan føre til både store økonomiske og miljømessige konsekvenser.
Jeg har delt arbeidet mitt inn i fire ulike delprosjekt, som alle belyser ulike aspekt rundt dette med fremmedvann. Jeg skriver artikkelbasert PhD, og arbeidet knyttet til hvert delprosjekt oppsummeres i en artikkel. Foreløpig har jeg gjort ferdig det første delprosjektet mitt, de andre delprosjektene er under arbeid.
Delprosjekt 1 ser på utviklingen av fremmedvann inn til noen av de stør-ste avløpsrenseanleggene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Undersøkelsen er en oppfølging av to tidligere publiserte undersøkelser fra 2011 og 2012 av Oddvar Lindholm, Jarle Bjerkholt og Ole Lien. Figur 1 under viser hvordan utvikling i frem-medvann i Norge har vært de siste årene.
Norge har et høyt fremmedvannsnivå i forhold til de andre nordiske landene. I Danmark ligger snittet på ca 30%, i Sverige på ca 46% og i Finland på ca 40%. Det er også gjort undersøkelser av fremmedvann i Asker og Bærum. I begge disse kommunene er tendensen at utviklingen av tilført vann til renseanlegget er god etter 2008, det vil si at mengdene fremmedvann er blitt redusert. Figur 2 viser utviklingen i tilført avløpsvann til renseanlegget hos Asker og Bærum fra 2008 til 2016.
I det andre delprosjektet mitt gjør jeg en analyse av ulike påvirkningsfaktorer til fremmedvann. Faktorene som vurderes er blant annet nedbør, utlekket drikkevann og alder på avløpsledningene. I arbeidet bruker jeg en teknikk hvor flere variable kan analyseres samtidig. Ikke overraskende ser det ut til at nedbør er den variabelen som påvirker mengdene mest. Det betyr blant annet at det vil være vanskelig å sette et nasjonalt mål på fremmedvannsmengdene, men at en målsetting må vurderes for hver enkelt kommune. Hvorvidt målsettingen er oppnådd bør også vurderes som snittverdi over flere år, siden årsnedbøren vil variere mye de fleste steder.
Delprosjekt nummer tre omhandler konsekvenser av et dårlig fungerende avløpsnett generelt og ser spesielt på hvilke konsekvenser fremmedvann gir. Norsk vann beregnet i 2013 at gjenanskaffelsesverdien til norsk vann- og avløpsinfrastruktur var på 1053 milliarder NOK. I mange kom-muner har rehabiliteringstakten vært for lav over mange år, så kvaliteten på avløpsinfrastrukturen er dårlig. I tillegg sliter mange norske kommuner med å oppnå tilstrekkelig god vannkvalitet i henhold til krav gitt gjennom EUs vannrammedirektiv. Vannkvaliteten påvirkes sannsynligvis av at avløpsvann lekker ut utette rør, og fremmedvann er skyld i at kloakk blir sluppet ut i elver og sjø via overløpspunkt.
Det aller siste delprosjektet gjennomføres med stor hjelp fra Asker kommune. Data fra flere rehabiliteringsprosjekt i kommunen skal danne grunnlag for å kunne si noe om hvor store fremmedvannsmengder vi kan klare å fjerne ved hjelp av ulike tiltak. Siden fremmedvannsmengdene i stor grad påvirkes av nedbør blir det en utfordring i dette delprosjektet å finne en metode for å kunne dokumentere effekten av tiltakene som også tar hensyn til de klimatiske variasjonene.
Artiklene som skrives vil bli publisert og kan leses etter hvert som de ferdigstilles.
