NKF plan og miljø
Spennende samling hos DOGA
Folketråkk, scenariotenkning, sentrumsdød og levende lokaler var bare noen av punktene som stod på programmet da NKF plan og miljø besøkte Design og Arkitektur Norge. Styremedlem i NKF plan og miljø Eva Spirdal-Jacobsen oppsummerer.
Styret i NKF plan og miljø avrundet deltakelsen sin på fagkonferansen med et avtalt besøk hos Design og arkitektur Norge (DOGA) hvor styremedlem Ingvil Aarholt Hegna har sitt daglig virke som seniorrådgiver.
Administrerende direktør i DOGA Trude Gomnæs Ugelstad ønkset velkommen ved å fortelle om DOGA og arbeidet som gjøres der.
DOGA er en pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur og Gomnæs Ugelstad understreket at DOGA jobber ikke bare i Oslo men rundt om i hele landet. De er opptatt av å spre kunnskap med alle prosjektene, og av samarbeid mellom utøvere og virksomheter, samt arbeider for å styrke design og arkitekturens rolle i utformingen av Norge.
- Vi skal samle aktører på tvers av fag og bransjer i hele landet, eksperimentere med nye løsninger og tilrettelegge for læring, forklarte administrerende direktør i DOGA Trude Gomnæs Ugelstad.
Fornying og verdiskapning
Regjeringen valgte i 2013 å slå sammen Norsk Designråd og Norsk Form. Resultatet var opprettelsen av Norsk design og arkitektursenter i 2014. I 2017 skiftet stiftelsen navn til Design og arkitektur Norge, fortsatt med kortnavnet DOGA. Ansatte i DOGA arbeider med alt fra rådgivning og prosjektledelse innen design og arkitektur, til kommunikasjon, prisutdelinger, utstillinger og administrasjon samt fornying og verdiskapning i norsk næringsliv og offentlig sektor. Gomnes Ugelstad fortalte at de er svært stolte over å vise frem nye DOGA (Design og arkitektur Norge).
Den administrerende direktøren avsluttet med å minne oss at designere og arkitekter har en kompetanse som er essensiell for å klare å løse komplekse utfordringene samfunnet står over for. Hun takket for at vi valgte å komme på besøk og håpet at vi kunne spre kunnskapen om DOGA og sine aktiviteter til våre medlemmer.
Levende lokaler
Siri Holmboe Høibo, rådgiver innen arkitektur, orienterte om det toårige sentrumsutviklingsprosjekt Levende lokaler viss mål har vært å bekjempe og å forebygge sentrumsdød og å utforske hvordan aktivering av tomme lokaler kunne fungere som en metode for økt sentrumsliv. Prosjektet som er halvferdig (2016-2018) inkluderte representanter fra Arendal, Lærdal og Tromsø kommune som har jobbet strategisk for å fylle tomme lokaler i sine sentrumsområder, NIBR som leverte en midtveisrapport som er tilgjengelig på nettet og et bredt nettverk av kommuner som er opptatt av sentrumsutvikling. I april 2018 vil en visuell veileder med gode råd og verktøy bli gjort tilgjengelig for å benytte Levende lokaler metoden.
Sentrumsdød og tomme lokaler
Et nettsøk på sentrumsdød og tomme lokaler i starten av prosjektet ga mange treff som viste tydelig at mange kommuner var opptatt av problematikken. Prosjektet har bidratt til å finne nye aktiviteter til tomme lokaler i byenes sentrumsområder, eller til å finne lokaler til aktører som hadde idéer og behov, men som manglet lokaler. Tanken bak har vært at «midlertidighet» kan bli permanent.
Sentrumsdød er en alvorlig utfordring og uttrykkes ofte i maktesløshet over en utvikling som har ødelagt mye av livet i bykjernen. For prosjektkommunene har DOGA fungert som en støttekontakt og sparringpartner, kunnskapsformidler og inspirator, døråpner til andre nasjonale aktører, og pådriver som pusher innovasjon. Målet har vært å gi liv i fremtidens sentrumsområder, gjennom å utvikle overførbare verktøy og metoder for aktivering av tomme lokaler.
Lærdal, Arendal og Tromsø
Lille Lærdal i vest, sommerbyen Arendal i sør og arktiske Tromsø i nord er svært forskjellige kommuner som alle sliter med det samme: Tomme lokaler i sentrale områder. Butikkene flagger ut til kjøpesentre, netthandelen øker, lagerfunksjoner flyttes ut av byene og kontorer legges i klynger. Det som en gang var folksomme gater og torg, ligger øde igjen.
Foto: Elin Lunde, Arendal kommune
Om Lærdal: Mange ser på Øyri som et museumsstrøk for turister og ikke som en del av hverdagslivet i Lærdal sentrum. Målet har vært å skape nye aktiviteter som blir en del av hverdagslivet for innbyggerne.
Om Arendal: Er, både for innbyggerne og utenforstående, sørlandsbyen med et tett sentrum mellom fjellknauser. Den indre bykjernen rundt torget, som er utpekt til prosjektområde var tidligere hjertet i byen og en viktig handels- og møteplass med tradisjonell torghandel. Nå er det mange tomme lokaler i gatene rundt torget, gamle butikklokaler som kan trenge oppussing og renovering.
Om Tromsø: den største av byene i pilotprosjektet. I de siste årene har det skjedd en voldsom oppblomstring av vinterturismen. Tyngdepunktet innad i byen forskjøv seg med et bybasert kjøpesenteret. Det store kjøpesenter, utenfor sentrum ved flyplassen, har tappet sentrum for mye av det tidligere handelsbesøket. Prosjektledelsen sier det ikke er sentrumsdød i Tromsø, men at situasjonen preges av høy ”turnover” i tomme lokaler.
![]() |
Rapporten finner du ved å klikke på lenken. |
Eriksen og Skajaa arkitekter har utarbeidet en kunnskapsrapport for DOGA med omtrent femti eksempler på tiltak som har skapt liv i ledige bygg. I den kan du lese mer om prosjektet, enkelt prosjekter, formidling og stedsutvikling. Rapporten finner du her.
Scenariotenkning
Morten Ragnøy Ednes, seniorrådgiver innen arkitektur, presenterte oss for Scenariotenkning som verktøy og metode, en måte å se fremtiden på. Scenario er et verktøy til å ordne oppfatninger om alternativer framtidige rammer for hvor våre handlinger vil finne sted.
Metoden ble først kjent i 1910 når de «spådde» EU som ble en realitet, dog mye av det som ble presentert da ble bare en spådom. I «Future Shock» argumenterer Allvin Toffler at samfunnet gjennomgår en enorm strukturendring, fra det industrielle samfunnet til det super industrielle samfunnet. Denne endringen overvelder menneskene. Han mener at det akselererende tempo i den teknologiske og sosiale endringen bidrar til ødeleggende stress. Han hevder at mesteparten av de sosiale problemene er symptomer for fremtidig sjokk som innebærer overbelastning pga. informasjon.
For planleggere er det viktig at man benytter metoder som fanger opp de virkelige strømningene, ikke en verden slik vi vil den skal se ut eller mener bør se ut. Verden er uforutsigelig og det bør også være utgangspunktet og bør styre vår planlegging. Fram til 2010 var det et stort og aktivt framtidstudiemiljø i Norge. Blant dem nevner Morten Ragnøy Ednes eksempler: Ramboll Management, Flux forlag, Halogen, Dag Andersen, Dietz foresight, inFuture, blant andre.
I følge Ragnøy Ednes bør det være mulig og interessant å bruke Scenariotenkning som verktøy i flere av DOGAs prosjekter: Boligpolitikk, arkitekturpolitikk, folketråkk.
Folketråkk – medvirkning i planprosesser
Ingvil Aarholt Hegna, Seniorrådgiver innen arkitektur presenterte Folketråkk – medvirkning i planprosesser. Hun påpekte at det er viktig at de bygde omgivelsene og infrastrukturer planlegges mer bærekraftig enn tidligere pga. økt fortetting. Det er nødvendig med kunnskap om hvilke felles rom som brukes og som trengs i samfunnet for det gode liv. I 2016 har DOGA arbeidet med å utvikle Folketråkk. Det nasjonale prosjektet Folketråkk skal gi større innsikt i behov, opplevelser og preferanser hos befolkningen. Målet er å gi kommuner, utbyggere, politikere og andre aktører et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for utvikling av byer og tettsteder. Metoden er inspirert av «Barnetråkk» til Eva Almhjell hvor barn får mulighet til å vise hvilke områder de bruker eller ikke bruker og begrunnelsen for det. Det startet som et analogt verktøy, senere utviklet digitalt av Norsk Form. Folketråkk er et digitalt verktøy og en plattform for medvirkning som skal bidra til å inkludere innbyggeres behov i plan- og bygningsprosesser. Det er ikke alltid lett å gjennomføre lovpålagte medvirkningsprosesser med bred deltakelse. Den digitale vegen søker å nå flere på en slik måte.
«De store allmøtene fungerer ikke så bra (...) Som oftest er det bare hvithårete menn som møter opp»
Den digitale metoden betyr ikke at man ikke skal ut og snakke med folk. Men det man finner ut skal legges inn i en digital plattform og bli en del av et kunnskapsgrunnlag som alle kan ta del i, fastslår Ingvil Aarholt Hegna. Det er mange involverte og det er viktig å ha innsikt i deres perspektiver: kommunens, arkitektenes, utbyggernes, politikeres og brukeres. Å sette fokus på hvordan man legger til rette for medvirkning og at man blir behandlet med respekt kan styrke lokaldemokratiet da det ikke er uvanlig at konfliktnivået topper seg på reguleringsplannivå fordi brukerne ikke har hatt mulighet til å medvirke i de foregående prosessene.
Folketråkk verktøyet er tiltenkt som et meningsverktøy, læringsverktøy, informasjonsbank, plan og fremdriftsverktøy, medvirkningsfasilitator. Det er viktig å holde fokus på at
«medvirkning skal i første rekke sikre at de som ikke gjennom makt i form av innsigelsesmyndighet kan komme til planleggingsbordet, har mulighet til å gi innspill og være en del av plandialogen» .
Det skal være er brukervennlig verktøy, og en inkluderende metode for å skape «bedre steder for folk, og med folk», som til slutt rulles ut til alle landets kommuner.
Foto: Designit
ByVerkstedet
Matti -Lucie Arentz, Seniorkurator presenterte ByVerkstedet. Det er en ideell organisasjon som har ansvar for arrangere workshops innen håndverk, snekring og sykkelmekking. De arbeider for at så mange som mulig, og spesielt barn og unge, skal få oppleve skaperglede og mestring gjennom kreativt arbeid.
De ble etablert på Tøyen i 2013, med daglig drift siden 2015 med en fast ansatt. Store deler av virksomheten baseres på frivillige arbeid. De mottar støtte blant annet BUF, Gjensidigestiftelsen, Bydel Gamle Oslo og Sparebankstiftelsen. De lokalen er et åpent verksted for alle som bor i det området og tar oppdrag for offentlige og private aktører, innen kreative workshops og byromsinstallasjoner. Det er gratis lavterskel tilbud, hvor alle kan bidra.
Hideaway
Hideaway utekafé er et pilotprosjekt der elever i 10. klasse i valgfaget design redesign på Jordal skole fikk utvikle konsept, designe og bygge sin egen utekafé i samarbeid med profesjonelle arkitekter og designere
"Jeg er så stolt av hva vi har fått til og prosjektet har påvirket skolen på en bra måte. Kaféen er blitt et felles hangoutsted også for de som er på klubben. Jeg har blitt bedre kjent med nærmiljøet og elevene fra Sofienberg skole."
- Sundus Hassan
Sykkelfix
Sykkelfix er et av prosjektene der de holdt åpent sykkelverksted gjennom hele sommeren. Her har barn og ungdom kommet for å få veiledning og hjelp fra verksmestere til å reparere og mekke sykler.
Styret i NKF Plan og miljø takker for et innholdsrikt møte og ser frem til å dele med medlemmene i NKF.