Tilfluktsromsport (GD-35) med godkjente gasstette og eksplosjonssikre gjennomføringer for vann, kabler og ventilasjonskanaler samt sjokkventiler. Foto: Norfo.

Tilfluktsromsport (GD-35) med godkjente gasstette og eksplosjonssikre gjennomføringer for vann, kabler og ventilasjonskanaler samt sjokkventiler. Foto: Norfo.

Tilfluktsrom over hele landet sjekkes nå for tilstand og kapasitet

Krigen i Ukraina har aktualisert behovet for tilfluktsrom. Over hele landet går nå norske kommuner over sin egen beredskap. Vi har den siste tiden opplevd en enorm økning i antall henvendelser om tilfluktsrom, både fra kommuner, eiere av næringsbygg og private, sier daglig leder Ivar Njøs i Norfo AS.

Ivar Njøs_daglig leder
Ivar Njøs er daglig leder i Norfo. Foto: Norfo.

– Vanligvis går det lang tid mellom hver gang vi får henvendelser, men nå er det daglig. Folk leser seg opp om tilfluktsrom og egenberedskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bekrefter, i et intervju med Aftenposten 11. mars i år at de får svært mange henvendelser, sier Njøs.

DSB har sammen med Sivilforsvaret ansvaret for tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom. DSB fikk før invasjonen i Ukraina i oppdrag å se på hva som skal være sivile beskyttelsestiltak fremover. Da skal de også se på tilfluktsrom.

Bygget ned kapasiteten i årevis

Norske tilfluktsrom er utdaterte og lite egnet for å gi god sikkerhet for befolkningen, ble det slått fast i en rapport fra Forsvaret forskningsinstitutt (FFI) i 2017. Norge og Europa har vært så lenge i «dyp fred» at det har vært politisk enighet om å satse mindre på sivil beredskap her i landet. Ikke siden 1998 har det vært krav om bygging av tilfluktsrom i nybygg i Norge. Det har vært en politisk prioritering.

Stortinget har samtidig bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes (Kilde: Sivilforsvaret).

På landsbasis er det rundt 20.000 tilfluktsrom. Det er eier og bruker sitt ansvar å sørge for vedlikehold av tilfluktsrom, men mange eiere/brukere i dag har ikke oversikt over hva de har ansvaret for.

– De aller fleste tilfluktsrom i Norge er bygget på 60-, 70- og 80-tallet. De færreste er rehabilitert. Vår erfaring er at over 90 prosent av alle tilfluktsrom har større mangler, sier Njøs.