De viktigste målene i  likestillings- og diskrimineringsloven er å:

  • Fremme likestilling og likeverd
  • Sikre alle innbyggere like muligheter og rettigheter til å delta i samfunnet
  • Øke tilgjengelighet
  • Sørge for tilrettelegging

Bestemmelsene skal også medvirke til å redusere samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og hindre at nye skapes.

Forbud mot diskriminering

Ifølge loven er det forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer både:

  • Direkte diskriminering: Når en person blir behandlet dårligere enn en annen i tilsvarende situasjon og forskjellsbehandlingen har direkte sammenheng med hans eller hennes funksjonsnedsettelse. Et eksempel på dette kan være at en arbeidsgiver putter alle møter i annen etasje med vindeltrapp som den eneste adkomst vel vitende om at dette fører til at en av de ansatte som bruker rullestol ikke kan delta på møtene. Særlig grov blir diskrimineringen dersom det finnes egnede møterom i første etasje hvor rullestolbrukeren lett kan komme inn.
  • Indirekte diskriminering: Enhver nøytral bestemmelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir særlig ufordelaktig stilt sammenliknet med andre. Et eksempel på dette kan være at en restaurant har et forbud mot hunder i spisesalen på grunn av hygieniske forhold. Dette fører til at personer med førerhund ikke har adgang til restauranten.

Kan være lov å forskjellsbehandle

Positiv særbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne er ikke i strid med loven. Med positiv særbehandling menes at en person får særbehandling i forhold til andre. Dette er i tråd med lovens intensjoner om like muligheter.

Et eksempel på dette kan være at bevegelseshemmede får lov til å parkere nærmere butikkinngangen, men de må betale parkeringsavgift på lik linje med personer uten bevegelseshemning.

Det forutsettes at særbehandlingen:

  • Er egnet til å fremme lovens formål
  • Er rimelig i forhold til det man ønsker å oppnå
  • Opphører når formålet er oppnådd

Tilrettelegging og universell utforming

Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens’ alminnelige funksjon. Brudd på tilrettelegging kan innebærediskriminering /brudd på loven (se nærmere presisering i § 17)

Bygninger og uteområder

Hovedregelen er at alle offentlige bygg og uteområder skal være universelt utformet. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Det stilles strengere krav til universell utforming av nye bygg og uteområder enn for eksisterende bygg. Krav til universell utforming trer i kraft ved ombygging og rehabilitering av eksisterende bygg.

Plikten til universell utforming gjelder ikke utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Noen eksempler på dette kan være:

  • Verneverdige bygg: kan være vanskelige og noen ganger umulige å gjøre universelt utformet.  
  • Sikkerhetshensyn: kan medføre at et bygg ikke kan utformes universelt.
  • Økonomiske hensyn: kan føre til uforholdsmessig byrde ved oppgradering til universell utforming i eksisterende bygg.

I tillegg til kravet om universell utforming kan det også foreligge en rett til individuell tilrettelegging av blant annet kommunale tjenester, skole- og utdanningsinstitusjoner og arbeidsplass.

Kommunale tjenester

  • Kommunale barnehagetilbud: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud.
  • Kommunale tjenestetilbud: Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre et likeverdig tilbud

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde.

Skole- og utdanningsinstitusjoner

Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen.

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde.

Kilde: Bufdir.no