Deltar din kommune i byggesaksnettverket? Har du råd til å la være? Byggesaksnettverkene gjennom Norsk Kommunalteknisk Forening kan være en viktig ressurs for kommuner i hele Norge. Vi har samlet seks grunner til å være med. 

Ble 2023 året da mye ble annerledes? Ja, det vil jeg påstå. Lite ante vel noen av oss at lanseringen av ChatGPT i november 2022 skulle sette så stort preg på 2023 at årets ord ble «KI-generert».

NKF har dette året deltatt på flere konferanser rettet mot byggesaksbehandling, og som den eneste representanten fra administrasjonen innen byggesak har jeg, på lik linje med mange andre, reist alene.  

Det nærmer seg julefeiring. Vi har laget noen julenøtter som du og dine kollegaer kan bryne dere på de siste dagene før feien. Og ja, det er svært høy kommunalteknisk faktor på disse.

Nå, i inngangen til årets siste måned, er en fin tid for refleksjon. Hvor står vi nå og hva skal vi ha fokus på inn mot det neste året.

"Dersom vi skal effektivisere og forbedre, er vi nødt til å ta i bruk teknologien uten at det går på bekostning av troen på mennesket", skriver Kirsti Kierulf hos Kommunal Rapport denne uken.

2024 blir et spennende år. Det er trolig nok fortsatt krig i Ukraina og trolig mye uro i Israel/Palestina. Det er trolig høy rente og mye uro i verdensmarkedene. Disse forholdene medfører lite kjøp og salg av boliger og lite nybygging. Arbeidsledigheten innen bygg og anlegg vil øke. Trolig også innen mange andre områder på grunn av høy rente, inflasjon og lavere kjøpekraft. Samtidig vil vi nok fortsatt få høy andel av flyktninger fra blant annet Ukraina som trenger et sted å bo. 

Veg og park står foran mange spennende utfordringer i 2024. Grunnmuren i NKF er medlemskommunene. Det store engasjementet, og ikke minst kunnskapen som hver og en av våre medlemskommuner bidrar med, er en viktig drivkraft for oss. Vi vil alltid lytte til våre kolleger på kryss og tvers av fylkesgrensene for å få best mulig innblikk i hva som skjer i kommunene og ikke minst innspill til videre arbeid.

Øverste prioritet for fagområdet plan og miljø er å bidra til kommunenes respons på både de ulike stedlige og strukturelle utfordringene som gjør det vanskelig å nå egne målsetninger for en bærekraftig utvikling.

Stram kommuneøkonomi tvinger igjennom endringer for hvordan vi kan levere tjenester til våre innbyggere. Heldigvis er kommunene et stort nettverk av dyktige medarbeidere som villig deler erfaringer og kompetanse.

Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner, som støtter tiltak for å kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er satt av 120 millioner til ordningen i 2024. På webinaret allerede 19. desember vil Miljødirektoratet gå gjennom hva kommunene kan søke støtte til. Søknadsfristen er 15. februar.

Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår endringer i plan- og bygningsloven for å legge til rette for en modell med hensynssoner som skal regulere partenes bidrag til felles infrastruktur. Forslaget inneholder også endringer som strammer inn reglene for bruk av utbyggingsavtaler. 

– Vi har sett at det mangler en god erfaringsarena for kommunale bygge-, anleggs- og infrastrukturprosjekter, så nå starter vi et nettverk som har byggherrerollen i fokus, forteller seniorrådgiver i NKF, Iren Meli Lundby. Hun har nå fått med seg både Fredrikstad og Stavanger kommune og søker flere som ønsker å dele erfaringer.

Miljødirektoratet har foreslått endring av forurensningsloven § 34, andre ledd. Konkret gjelder forslaget innføring av en bestemmelse om at kommunene skal differensiere avfallsgebyrer.

Kommunal- og distriktsdepartementet anbefaler at kommunene utarbeider et arealregnskap som del av kommuneplanarbeidet. Veilederen om arealregnskap i kommuneplan gir svar på spørsmål som: Men hva er et arealregnskap i kommuneplansammenheng? Hva skal det inneholde, hvordan bruke og formidle det og hvilke kilder har vi?